Mangel på rutine

Jeg har vært hjemme hos foreldrene mine siden torsdag og holder på å gå på veggen. De siste dagene har jeg hovedsakelig spist og sett på  tv, og er det fælt å si at jeg begynner å føle meg litt ulykkelig? Dette er min første jul siden jeg begynte på videregående hvor jeg ikke har vært opptatt. Tidligere har det vært enten intens teaterøving eller jobb, og nå er det liksom bare ingenting. Jeg er veldig opptatt av rutiner og ha noe å gjøre hele tiden, og i de siste dagene har energien bare gått ut av meg. Jeg er for syk til å trene, så av ren desperasjon begynte jeg å gjøre matte i dag. Det stemmer, jeg gjør matte i jula. Det er like trist som det høres ut som.

Men dette må ta slutt, og det veldig fort. Jeg har bestemt meg for å lære meg litt tegnspråk i ferien, og i morgen skal jeg til biblioteket for å låne meg bøker om litt forskjellig. Men først og fremst bør jeg komme meg ut av huset. Noen forslag til hva en stakkars sjel kan finne på? Det er dessverre ikke snø her, så skitur er helt uaktuelt.

-Z-

Hykleri i pelsdebatten

Det har vært mye oppmerksomhet rundt pelsdebatten og det er jeg kjempe glad for! Pelsindustrien bør ha blitt lagt ned for lenge siden og det er så godt at flere har blitt oppmerksomme på dette. Det viser at vi som samfunn beveger oss fremover. Men på en annen side har jeg lyst å slå hode i veggen over hykleriet som har oppstått med dette. For hvordan kan du rope så høyt for nedlegging av pelsindustrien og allikevel gledelig støtte kjøttproduksjonen? For hvordan er kjøttindustrien bedre enn pels?

Begge handler om å utnytte dyr til det groveste, og kun for menneskets nytelse. Et typisk argument for pels er at det er unødvendig luksus og det er mulig å være varm uten. Men vet du hva? Kjøtt er unødvendig lidelse det også, og det er ihvertfall noe vi kan leve uten! Det finnes uendelig alternativer til kjøtt, som oppfyller alt av næringsbehov, smak og variasjon.Tall fra 2013 viser at 77 626 071 ble slaktet for mat. Det tallet er så høyt at det er helt ubegripelig for meg!

Beklager at dette innlegget er så rotete, men etter å ha lest Fotballfrues nyeste innlegg, så klikka det litt for meg. Jeg har hele tiden observert debatten fra avstand fordi jeg synes det er så flott at hele landet engasjerer seg. Jeg håper også at det er et steg videre, og kanskje de kan få øynene opp for andre dyresaker. Men det er ikke å legge skjul på at dobbelmoralen har vært fryktelig høy i denne debatten.

Min utfording til dere er å lese dere litt opp på hva kjøtt,egg og meieriindustiren faktisk går ut på. Det finnes mange flotte sider på norsk om dette, som Dyrevernalliansen og Vegansamfunnet. Av dokumentarer anbefaler jeg alle å se Earthlings! For selvom den ikke direkte viser norske forhold, så viser det et klart bilde av hvordan mennesker utnytter dyr på det groveste.

-Z-

 

Hekta på YouTube!

Etter jeg ble syk, så har jeg tilbrakt tiden min som de fleste andre syke ungdom: i senga med pc'en. Hodepinen har vært så intens at den gikk utover konsentrasjonensevnen min, så film var helt uaktuelt. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan det begynte, men jeg fant vel en ny kanal som jeg begynte å følge. Og så oppdaget jeg at han hadde morsomme venner som også var youtubere, og tilslutt bare eksploderte interessen min for YouTube. Nå er det ingenting annet i verden jeg vil enn å flytte til England og bli bestevenn med alle disse.



Det hele begynte med Joe Sugg. Han er ufattelig søt, britisk og ler meg skakk ihjel av alle videoene han sine. Jeg var heller ikke klar over hvor betatt jeg var av han før jeg drømte at vi var kjærester. Skuffelsen var enorm når jeg våknet..


Caspar Lee er romkameraten til Joe, og sammen er de noe av det beste jeg har sett. Litt annerledes humor enn Joe, men fortsatt ufattelig morsom.



Marcus Butler har den beste måten å si hallo på, og den alene er grunn til å se på videoene han sine. Han lagde også en tulle rappesang når han fikk 1 million følgere, og den har gått på repeat på Spotify siden jeg oppdaget den. Marcus Butler - I'm a rapper.



Jenna Marbles er en superstjerne på YouTube og holdt på med dette lenge. Når jeg først oppdaget henne, gikk jeg gjennom absolutt alle videoene hennes på så kort tid at jeg ikke tørr å innrømme det en gang. Klarte ikke å slutte å le, og nå gleder jeg meg hver uke til ny video.


To av kompisene mine, Glenn Thomas og Kim, har laget en fantastisk humorserie på YouTube som heter "How to Norway". Her tar de blant annet for seg nordmenns forhold til Grandiosa, snø og det å kose seg. Kommer ut med ny episode hver uke!
Dette er kort oppsummert hva jeg har brukt de to siste månedene til.. Trykk på bildene for å komme direkte til kanelene, og skriv gjerne i kommentarfeltet om det er noen jeg burde sjekke ut!

-Z-

Friends with benefits

"Friends with benefits" : to venner som regelmessig har sex, uten å utvikle følelser for hverandre.

Jeg har hatt to slike forhold, og begge har vært mer eller mindre vellykket. Ingen av disse tok slutt  fordi en av partene fikk følelser for hverandre, så det er mulig å ha et fungrende venneskap hvor man også gjør litt mer. Ettersom det var med to forskjellige personer, på to forskjellige tidspunkt i livet mitt, var det naturligvis en god del ting som var ulikt. Han ene var det kun sex, og ingenting annet. Mens han andre var det mer likt et kjæresteforhold med spooning, film og overnatting. Det eneste som var likt at med begge var jeg venner med før, under og etter dette skjedde.

Sett klare grenser:

Dette må være det viktigste punktet. Hva grensene skal være, bestemmer dere selv, men man er nødt til å snakke om det. Dette er for å unngå kleine situasjoner for begge og skape en trygghet i forholdet. Er det greit med overnatting? Hva med kosing etterpå? For hvor kontakt skal ha man ellers? Hvordan er det med sex med andre? Uansett hva dere bestemmer, så er det viktig å være enige om det.

Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon!:

Snakker man ikke sammen, så funker det ikke. Man må være trygge nok på hverandre at man kan snakke om hva som helst. Er det noe man vil endre på eller ikke liker? Ja, da sier man det. Og den andre personen må være kul nok til å ikke bli sur. Meg og nr.2 kunne uten problemer snakke om ekser, folk vi syntes var tiltrekkende, og hvem vi hadde sex med helgen før. Men den viktigste formen for kommunikasjon kommer når en av partene ikke vil mer. Selvom man ikke har følelser for hverandre, så er det et bånd der som man må ta hensyn til. Så det bør komme en samtale om hvorfor man ikke vil mer, og gjerne hva som kommer til å skje videre.

Vær ærlig med deg selv:

Hvis du innerst inne er ute etter en kjæreste, ikke gå inn i et slikt forhold. Det kommer til å ende i tårer og tragedie, og du risikerer å ødelegge et vennskap. Hvis du også begynner å se tegn til at du ønsker noe mer fra personen, avslutt det så fort som mulig. Dessverre er sannsynligheten liten for at den andre personen føler det samme som deg.

Ha det gøy med det!:

Hvis du har funnet en venn som du også kan ligge med når du ønsker, så er du super heldig! Ha gøy med det og ha i bakhodet at dette kommer ikke til å vare evig.

-Z-

Juleferie!

Beklager for at det har vært stille fra meg ,men jeg hadde siste eksamen i går, og det er så deilig å være ferdig! Det er rart at når man er ferdig, så ekspolderer kroppen med energi. Det ble feiret kinamat med noen av vennene mine og litt unospill på kvelden. Det var så deilig å kunne slappe av uten å ha i bakhodet at man burde pugge istedenfor. Hadde også siste teaterøving for 2014, og jeg gleder meg allerede til ny øving! Menneskene i teatergruppen er så herlige og ettersom vi setter opp en komedie, er det ekstra mye latter på øving.



I dag skal jeg hjem til Kristiansand og foreldrene mine, men dessverre er ikke pakking min sterkeste side. Heldigvis bor jeg kun 1 time, så har mulighet til å dra tilbake hvis jeg har glemt noe. Senere i dag kommer det et innlegg om "friends with benefits", så husk å stikke innom hvis dere ønsker å få med dere det. Nå er det på tide å paakke sammen de siste tingene og løpe ut døra!

-Z-

Happy Little Pill



Kom hjem fra legen for en liten stund siden, og det ble (u)heldigvis ingen ny antibiotikakur denne gangen. Istedenfor ble det henvisning til Røntgensenteret for CT av bihulene og så tar vi det derfra. Fått beskjed om å legge fra meg paraceten og nesesprayen, og har fått nese og ører gjennomskylt. Dette hjalp en god del, og jeg er nå fylt med nytt mot og en dose energi. Dette skal brukes til å pugge hardt i helgen og kanskje overleve eksamen på mandag. Jeg prøver å gjøre eksamenslesingen så koselig som mulig med lys, fin musikk og med naturlig dagslys. Akkurat nå går Troye Sivan - Happy Little Pill på repeat. Nydelig sang, og hvis du ikke har sjekket den ut, anbefaler jeg å gjøre det nå!

Ønsker dere en fantastisk helg og fortell meg gjerne om vinteren har kommet til dere? Her er det en blanding av regn, hagl og 0 grader.

 

Sykdom i disse eksamenstidene




Og sånn går nå dagene. Jeg har min siste eksamen på mandag, og jeg kan ikke vente til juleferie! Selvom den kommer nok til å bestå av mye skolearbeid, så er det deilig å vite at jeg får se venninnene mine som studere så altfor langt ifra. Kontakten er veldig mye fra og til, men når vi først møtes, så er det som om vi aldri har vært fra hverandre. Det er så godt å ha slike venninner i livet, som uansett hvor langt tid det går mellom vi prater eller ses, så er de alltid der.

Så har jeg blitt rammet av tidenes sykdom, som går nå på sin 2. måned! Det er helt sinnsykt, og har ødelagt utrolig mye av eksamenslesingen. Jeg er vanligvis typen som løper til legen så fort jeg merker noe, men ikke denne gangen. Nå gikk det rundt 1 måned før jeg tok meg sammen og dro. Symptomene mine har vært konstant hodepine og litt hoste, og jeg ble påvist bihulebetennelse. Så var det rett på 10 dager antibiotikakur, og typisk min uflaks, det hjalp ingenting. Nå er jeg i tillegg pottetett i nesa og har feber. Forbruket mitt av Paracet og andre lignende legemidler har vært så høy at nå er jeg sikker på at jeg er immun. Da bærer det til Kristiansand i morgen for time hos legen min og forhåpentligvis kan vi få en ende på dette. 




Dessverre er jeg 90% sikker på at jeg må ta eksamen på nytt, men jeg har gjort alt i min makt for å bli frisk, uten effekt. Man må bare gjøre det beste ut av det og prøve å lese så mye jeg klarer. Skal uansett møte opp på eksamnen og kanske går det bedre enn jeg tror.

Er det noen av dere som er midt i eksamensperioden nå? Og kom gjerne med en tilbakemelding på hva dere synes om at jeg gjør litt mer hverdagsblogging.

-Z-

Hva jeg har lært av bruddet

Jeg har nå vært singel i 4 måneder, og helt ærlig så får jeg en liten klump i halsen av å skrive dette innlegget. For selvom det var jeg som gjorde det slutt og jeg er helt sikker på at det var det riktige å gjøre, så er det fortsatt 3 år av livet mitt som forsvant gjennom vinduet. Men de siste månedene har lært meg utrolig mye, uansett hvor vonde og stressende de har vært. Derfor har jeg lyst å dele med dere hva jeg har lært, og kanskje til og med hjelpe noen med mine ord? Jeg vil også poengter at det ikke ble slutt fordi han gjorde noe galt eller var en dårlig kjæreste. Disse punktene er 100 % rettet mot meg.

En kjæreste vil ikke fikse alt:

 Før jeg møtte eksen min, så trodde jeg at så fort jeg fikk en kjæreste, så ville depresjonen og usikkerheten  på magisk vis forsvinne. Men tro meg, det gjør ikke det. Det er noe som ligger dypt inni deg som ingen andre kan fikse. For når nyforelskelsesperioden er over, og hverdagen slår inn, så vil alt det du følte før, komme tilbake. Så kjære flotte mennesker der ute som føler dere mindre verdt fordi dere ikke har en kjæreste: klisjen om at du må elske deg selv først før du kan elske noen andre, er 100 % sann. For når du blir din egen kjæresten, så vil du føle deg 100 ganger bedre enn hva en annen person kan få deg til å føle.

Jeg er modigere enn jeg tror:

Dette var det som overrasket meg mest for å være helt ærlig. Helt siden jeg har vært bitteliten, har jeg vært redd for veldig mye. Redd for mørket, redd for fremmede, redd for spøkelser under senga etc.  Så hele livet har jeg gått fra å være avhengig av en person til en annen. Men etter bruddet, og når jeg flyttet ut for meg selv, så var det ingen der. Og da måtte jeg ta ansvar for meg selv og slutte å være så forbanna redd. Og nå er jeg ikke så redd lenger! Jeg går alene hjem fra trening selvom det er bekmørkt, jeg sier ja til ting jeg aldri hadde turt før(som å bade i sjøen midt på natta) og snakker med nye folk uten å tenke på det engang. Noen av valgene mine har vært dumdristige, men det er så deilig med å være fri fra frykten. 

Sett deg selv først:

Kjærelighetsblind er en ekte tilstand og jeg var dypt inni den. Jeg var villig til å ofre alt av mine drømmer for å være sammen med han, uansett hvor oppmuntrende han var til de. Fordi for meg hadde det ingenting å si, jeg var villig til å gjøre alt som krevdes så lenge vi kunne være sammen. Gud, hvor dum jeg var. 3 år senere, og jeg angrer på mange av valgene mine. Dette er dessverre noe man må komme frem til selv, ingen venner eller familiemedlem klarer å tre inn i hode på noen så forelska. Moralen er, gutter og jenter, sett deg selv først. Har du lyst å flytte til USA, gjør det. Har du lyst å studere isbjørner på Svalbard, gjør det! Det trenger ikke å være store ting, men for guds skyld, hør på deg selv. Gjør det DU ønsker, det som gjør DEG lykkelig. Ikke forandr deg for å være sammen med den andre personen. For selvom jeg trives veldig godt her jeg bor og har  møtt mange flotte mennesker, så er det en del av meg som lurer på hvordan livet hadde vært om jeg hadde blitt militærpoliti. Ingeniør eller Sørlandet var aldri en del av planen, men nå er jeg her og klar for å gjøre det beste ut av det. Dette punktet er nok det viktigste jeg har lært, og jeg praktisere det hver eneste dag.

Jeg har vokst så mye som menneske de siste månedene, og jeg har fått stor innsikt i hva jeg må jobbe med før jeg kan være i et nytt forhold. Per dags dato er jeg strålende fornøyd med å være singel og ha spoonehauger med vennene mine. Og den dagen jeg får kjæreste igjen, så er det fordi jeg er 100 % klar for det igjen. Og ikke fordi jeg trenger å være avhengig av noen.

Velkommen etter!


Sååå.. Jeg har alltid vært veldig dårlig på å følge trender. Jeg hopper alltid på når trenden egentlig er over. Jeg bruker generelt bare lang tid på å finne ut om det er noe for meg eller ikke. Det er verst med klær, for det slutter de å selge så fort trenden er over. Ikke min feil at jeg ville begynne med crop tops 1 år etter alle andre! Men i dag tok et jeg steg som andre gjorde for mange år siden: jeg har fått meg Twitter! Helt ærlig så føler jeg meg supergammel og utdatert fordi jeg ikke aner hvordan dette fungerer. Er det kanskje sånn mamma følte det når hun fikk Facebook? Anyhow, jeg skal prøve mitt beste og hadde blitt superglad om dere ville følge meg @Zuzannaht.

-Z-

Mine favorittapper!



Jeg er fullstendig avhengig av android mobilen min, selvom jeg prøver å bli bedre på å la den ligge stille i mer enn 2 minutter. Men da dette ikke har blitt en realtitet enda, tenkte jeg å dele mine favorittapper! For hva bruker jeg mobilen min så mye til? Jo, her kommer svarene. Og ja, jeg lastet ned flere apper mens jeg skrev dette innlegget.

Instagram:

Dette bør ikke komme som en overraskelse, da det er ekstremt mange i verden som er avhengige av denne. Selvom jeg ikke oppdateren den like ofte som mange andre, så sjekker jeg den flere ganger om dagen. De jeg følger, utenom venner, så er det blant Gymaholic for fitspo, UlrikkeLund for outfitbilder og Edgarsmission for bilder av flotte dyr som de redder.

Bloglovin:

 Å lese blogger er noe av det første jeg gjør når jeg våkner, så da er det veldig praktisk å kunne gjøre det på mobilen. Hvis du er en ivirig bloggleser som meg, og ikke bruker Bloglovin, sjekk det ut nu! Det er en superpraktisk side som samler alle bloggpostene for deg, sånn at du slipper å gå inn på hver enkel blogg hver gang for å se om de har oppdatert.

Nike+ Running:

Jeg er ei Nikehore, 90 % av alt treningstøy jeg eier er derfra. Så Nike, hvis dere leser dette, please spons meg!  Denne appen er altså en løpeapp som viser deg hvor og hvor lenge du har løpt, gjennomsnittsfart og tid du løp sist. Enkel og god løpeapp, som også kan vise i kilometer og ikke miles.

Piano Tiles:

Jeg bruker mer tid og energi på dette spillet enn jeg liker å innrømme. Denne er farlig å ha i nærheten hvis du har en kjedelig forelesning. Det er et veldig enkelt spill som går ut på at du skal trykke på de svarte firkantene, og det er forskjellige moduser du kan spille i. Det ser noe sånn ut:

Clue:

Kort beskrevet: dette er en mensenapp. Jepp, en menskalender om du vil. Perfekt for kontrollfreaker som meg som ikke går på p-piller, men vil fortsatt ha kontroll på når de røde dagene kommer. Du plotter enkelt inn tid du hadde mensen sist, og den vil oppdatere for tre måneder av gangen hver gang du gjør en endring. Du kan også legge inn om du har manssmerter osv. Igjen, veldig grei og lett forståelig app.

 

Så det var noen av mine favoritter! Hvis du har noen du har lyst å dele, skriv gjerne i kommentarfeltet, så skal jeg sjekke de ut :)

-Z-

 

 

 

 

En oppdatering fra livet mitt

Så ufattelig mye har skjedd i livet mitt siden jeg skrev om at jeg hadde begynt på forkurs i juli. Jeg besto matteeksamen og går nå første året på fonybar energi! Skal si gleden var enorm når eksamensresultatet tikket inn og jeg kunne endelig si 100 % sikkert at jeg skal gå fornybar. Fagene er blytunge, og spesielt matten. Jeg har alltid vært typen som fikk gode karakterer uten å jobbe for det, så dette semesteret har vært et slag i trynet. Nå vet jeg hva jeg må gjøre annerledes etter jul, og det er knall hard og strukturert jobbing.

Det sosiale har vært fantastisk. Jeg har to flotte jenter som jeg deler alt med, og vi er en vennegjeng som ser på film, fester og har spoonehaug med. Det har gått 100 ganger bedre enn jeg noen gang kunne forestilt meg. Fra å være en super sjenert introvert uten no særlig omgangskrets, har jeg nå blitt utadvent og sosial igjen. Men selvfølgelig har helsa mitt satt stopper for enkelte ting. Jeg svinger mellom å være super energisk og så glad at jeg vil bryte ut av kroppen min, til å bli utbrent og trist neste dag. Jeg har begynt på medisinene mine i håp om at det skal hjelpe å stabilisere hverdagen min litt.

Det som har kanskje vært den største forandringet i livet mitt, er det at jeg har blitt singel og flyttet inn for meg selv. Etter tre år i et forhold, hvor ett av de var som samboer, var det overvelmende å plutselig være singel og bo for meg selv. Jeg har flyttet inn i studentbolig i Grimstad, og er så heldig å ha alle vennene mine i samme blokk eller i blokker like ved. Jeg har lært ufattelig mye av å være på egenhånd. Jeg har gjort mange feil, men jeg har vokst også. Jeg er ikke så redd lenger som jeg var før, og jeg klarer å si ifra om hva jeg vil og ikke vil. Det er så stort for meg å kunne gå hjem alene fra trening på kvelden og ikke være redd. Og ja, jeg er veldig fornøyd med å ha en rosa og jentete leilighet kun for meg selv.

-Z-

Folkeskikk og fly

Jeg har vært heldig som har fått reist mye det siste året. Langtur til Kina, småturer til Brussel, Gdansk og Glasgow. Men jeg hater å fly, vil påstå ganske dypt og inderlig. Stresset på flyplassen, alle dokumenter som må ordnes, bagasje, løping fra gate til gate. Men det jeg hater mest av alt, er det øyeblikket flyet lander og plutselig reiser alle seg og begynner å stresse med bagasje og tull, selvom det er åpenbart at vi ikke kommer ut på gode 5 minutter.

For av en eller annen grunn så forsvinner alt som heter folkeskikk og manerer så fort man setter føttene sine på et fly. Og beklager nordmenn, dere er noen av de verste på det. Jeg fløy til Gdansk fra Kristiansand forrige uke, og det var den verste turen jeg har vært med på. Hodepinen kom lenge før flyet tok av bakkene, og årsaken var fulle middelalderene kvinnfolk som hadde vors på flye. At folk ikke klarer å stå i kø er utenfor min forståelse, og hørt om innestemme eller? Så er det puffing og knuffing for å komme inn og ut. Ingen kommer til å stjele plassen din! Og hvis du har bagasje, så har det ingen verdens ting å si om du kommer først ut.

Så her kommer noen tips neste gang du skal fly:

1. Det nytter ikke å spurte sammen med resten av idiotene det øyeblikket gaten åpner. Alle skal med, uansett.

2. Bruk for gudsskyld innestemme! Ingen vil høre på jappinga di i flere timer.

3. Sitt rolig når flyet stopper, og gå rolig ut. Så slipper vi å få klaus hele gjengen.

 

Studentlivet.

Jeg har alltid ledd litt av bloggere som slutter å blogge "bare" fordi de begynner å studere. Handler om prioritering ,ikke sant? Vel, se hvem som sliter med prioritering nå! Jeg begynte på forkurs nå på mandag, og livet består av matte,buss og søvn. I dag er første dagen jeg har vasket tøy på nesten en uke, og jeg har laget mat, som ikke er brødskive!

Tror livet mitt vil stabilisere seg når rutinene kommer ordentlig på plass og jeg kommer godt inn i stoffet. Alt er så nytt og overmelmende akkurat nå, men med hardt arbeid og struktur tror jeg det skal gå greit. Det sosiale har gått ganske bra! Som den selvstendige introverten som jeg er, var jeg livredd for å ikke bli kjent med noen. Men allerede har jeg blitt kjent med noen flotte jenter som jeg sitter ved siden av i forelesning, og i morra er det grillfest for hele klassen. Gleder meg til å bli kjent med enda flere!

Midt oppi dette dro jeg på Hove en dag med ei venninne for å se Bastille og kose oss. Vel, ikke den beste ideen når man akkurat har begynt på studiene. Velvel, jeg var stuptrøtt, men hadde det kjempe gøy på Hove og fikk sett Bastille! Har mange fine bilder å dele med dere.  Nå er det dusjing og ryddning som står på planen, før det forhåptenligvis blir en tidlig kveld. Ikke barebare å gå fra å stå opp kl.11 til å våkne 05.45.

City girl.

Tilbake til storbyen etter et par dager på landet hos bestemor! Jeg elsker å være ute i naturen omringet av jorder og skog, men innerst inne er jeg en byjente. Det nye hotellet vårt er nydelig og jeg er sikker på at det kommer en anbefaling når vi har kommet hjen. Her har dere et knipe bilder fra de siste dagene.

Fine hunden til bestemor. Adoptert fra et hundehjem. Adopter, ikke kjøp, folkens :)

Kuer, en av mine favoritt dyr. Gleder meg til jeg kan ha et mini dyreasyl.

Sjekk storken! Storken er et helt vanlig syn i Polen, men har aldri vært så nærme før!



Verdens fineste.






 

Stutthof

Den første dagen dro vi til konsentrasjonsleiren Stutthof som ligger rundt 1 time utenfor Gdansk. Det var den første leiren til å bli bygd utenfor Tyskland, og allerede 2.september 1939 ble fanger sendt dit.


110 000 var innom leiren og rundt 68 000 kom aldri ut igjen. Det var fanger fra 28 land, og vi fant et brev i en av brakkene fra en gutt fra Kristiansand.


Leiren var en arbeidsleir. Alle brakker og bygninger ble bygd av fangene. De fungerte som kokker og hushjelper for SS-soldatene, de bygde maskiner, sko, sydde klær osv. De svakeste bærte jord. De fikk lite mat, og de tynneste veide 25 kg; det var mindre enn den minste hunden i leiren.



Jeg var med de hvite bussene i 10.klasse, og jeg har sett Auschwitz og flere store leirer. Men denne her knakk meg helt. Tror det har noe med alderen å gjøre, at nå tar jeg det mer innover meg enn det jeg gjorde som 15-åring. Så gjør det også noe med deg når du er nesten helt alene der, og det finnes ingen distraksjoner. Skammer meg ikke over at jeg hulka hele tiden og måtte sitte utenfor brakkene mens Marius var inne. Håper alle har mulighet til å besøke en slik leir, for vi må aldri glemme..

Dere kan lese mer på nettsiden deres.

Hetebølge.

Forhåndsskrevet innlegg. Når dette postes er jeg på vei til bestemor, hvor jeg blir uten internett til onsdag.

Som jeg skrev på Facebook, så har det vært hetebølge her. Vi har derfor trasket daffe rundt og lett etter air condition. Det ble også et par timer på kjøpesenteret, flere enn meg som blir shoppinglyste av varme? Denne toppen er virkelig digg å gå i. Er i en periode hvor jeg er besatt av hvite, boho-chic plagg, så denne toppen kommer til å bli ekstremt mye brukt i sommer.


Shorts: Vintage Lee Topp: Kjøpt brukt, opprinnelig H&M  Veske: Reserved Solbriller: Gina Tricot




Resturant: Buddha Lounge

Buddha Lounge er en asiatisk resturant med retter fra Thailand, India og Kombodsja. Menyen er variert, og du kan finne en engelsk versjon av den på nettsiden deres www.buddhalounge.pl. Vi har vært der to kvelder allerede, for maten er så god! Når jeg er vegetarianer og Marius er kjøttspiser, så er det vanskelig å finne en resturant som passer for begge. Prisene er svært gode, spesielt hvis du er fra Norge, og kelnerne hyggelige.

Kameraet ble dessverre igjen på hotellrommet, så har dessverre ikke bilde av rettene. Under ser dere indiske samosa som besto av fritert deig med et fyll bestående av poteter og diverse krydder. Jeg prøvde også ut thai vårruller som jeg anbefaler! Som hovedrett hadde jeg thai curry, og jeg klarte virkelig ikke å spise det. Er det flere enn meg som synes gul curry smaker som sure sokker?



Buddha Lounge finner du midt i hovedgata i gamlebyen. Adressen er Dluga 18.

 




Welcome back.



For mange er dette bare en containerhavn, men for meg er porten til mitt kjære Polen. Når båten kjører sakte inn, og vi står ute på dekk, så er det en magisk følelse. Jeg er takknemlig for at jeg får dele denne opplevelsen med kjæresten min som aldri har vært i Polen. Det å kunne dele med han noe som er en så stor del av meg, men som ikke kommer frem i hverdagen.




Mitt andre hjem.

På lørdag reiser jeg og kjæresten min til Polen, og jeg gleder meg så! Jeg er født i Norge, men begge foreldrene mine er fra Polen og siden jeg var født, har vi vært der hver sommer.  Vi skal kjøre bil, så turen starter allerede kl.7 og vi er fremme tidlig søndagsmorgen. Vi ta båt fra Svergie som går på natta, så når vi våkner, så er vi endelig der! Følelsen når båten kjører inn til havna i Gdynia er ubeskrivelig. Marius har aldri vært der, og jeg er så gira på å vise han rundt, besøke familien min og bare kose oss. Vi skal være mesteparten av turen i Gdansk, men tar en liten tur til bestemor, som best beskrevet bor i hutti.

Det er også rart å tenke på at når vi kommer hjem, så er det bare en drøy uke til jeg begynner på sommerkurset. Tiden går så ubeskrivelig fort. Men frem til da skal jeg nyte ferie, spise masse polsk mat, ligge på stranda og ikke stresse. Pc'en blir med, så skal prøve å dele litt bilder mens vi er der. 

Men nå skal det pakkes, lastes ned musikk og styre litt hjemme sånn at ting er greit når vi kommer hjem.

Usminket.



Tørr å være naturlig. Tørr å vise frem dine uperfektheter. Huden din blir ikke bedre av å bli kvelt av tung sminke. La den puste. Tørr å være deg selv, både med og uten sminke. Tørr å la andre se det du ikke vil at de skal se. Bli venn med deg selv.  Du er vakker! Ikke la kviser, eksem, rynker og flekker bestemme hvem du er, og hva du føler om deg selv.

Low-impact woman

Jeg elsker sosiale eksperimenter, og spesielt når jeg selv får være forsøkskanin Etter inspirasjon av Noimpactman så ønsker jeg å forminske mitt økologiske fotspor. Beklager for dårlig oversettelse, hva blir eco footprint på norsk? Poenget er ihvertfall at jeg skal kutte ned så mye som mulig på søppel og strømforbruk. Skal også prøve å spise så mye økologiskt og lokalt som mulig. Dette er et langvarig eksperiment uten ende, fordi jeg ønsker å se hvor langt jeg kan ta det og holde meg der.

Jeg gjør jo allerede mye for miljøet, men som den miljønerden jeg er, prøver jeg alltid å gjøre mer. Det at søppelet i Kristiansand blir brent, gjør meg ekstra lat. Det er så lett å glemme alt som skulle til for å produsere den ene plastikkboksen. Olje og strøm er blant annet to ressursser som blir brukt. Derfor skal jeg ta med sammen, og  her er noen konkrete ting jeg skal gjøre:

♥ Byebye plastikk! Vi er et ordentlig plastikk hushold, hvor alt blir pakket i plastposer eller folie. Fra nå av blir det oppbevaringsbokser til alt mulig.

♥ Kutte ned på matsøppel. Jeg kaster utrolig mye mat. Enten fordi jeg er lei av de restene eller at jeg har kjøpt inn for mye og det har blitt ødelagt. 

♥ Den ene tingen vi forbruker mer av enn plastikk, er kjøkkenpapir. Siden jeg konstant tørker hendene, snyter meg eller tørker opp rester fra vasken x alle de tingene kjæresten min bruker det til, så går det enormt mye kjøkkenpapir hos oss. Derfor skal jeg heller bruke vaskbare kluter til det jeg vanligvis bruker papir til.

 

Kom gjerne med tips om hva andre ting jeg kan gjøre, og ta gjerne utfordringen om å kutte ned på ditt eget forbruk.

 

Paradise Fears

Et ord kan beskrive hvordan jeg har det akkurat nå, og det er utbrent. En kombinasjon av heftig pollenallergi, dobbel dose allergimedisiner og to svært lange og tunge arbeidsdager, gjør at det eneste jeg vil er å sove. MEN så får jeg ikke sove grunnet sesongutslett og kløe. Jepp, livet suger litt akkurat nå. Derfor ville jeg spre litt glede ved å fortelle dere om et fantastiskt band jeg fant på Youtube. De heter Paradise Fears og lager nydelige coverversjoner av poplåter, men har også en del orginale sanger. Vil beskrive de som feelgood, fengende og talentfulle.

 Hvorfor spiller de ikke denne på radioen?! Nydelig og behagelig sang som minner meg litt om musikken til The Script.

Jeg er fullstendig avhenig av denne sangen. En covermashup av Royals og Team av Lorde + et orginalt vers. Bedre cover skal man lete lenge etter!

 

 

Kortdistanseløper.

Det finne to typer mennesker i verden: langdistanseløpere er de som har mye tålmodighet, kan bruke lang tid på et prosjekt, gjerne også flinke til å løpe langt. Så har vi kortdistanseløperne, sånn som meg. Konsentrasjonsevnen min er minimal. Fokuset går fort fra et punkt til et annet, og jeg vil at ting skal skje nå, med en gang. Takler ikke å stå i kø. Blir veldig fort lei av ting hvis jeg ikke mestrer de med en gang, er vel ikke nødvendig å si hvor mange fritidsaktiviteter jeg prøvde ut i barneårene? Jeg eide også alle på 60 meteren.




Jeg liker å se på meg selv som en effektiv person. De fleste skolestilene har blitt skrevet på 2 timer, så jeg er også nesten alltid den som leverer prøver først. Oppgaver i heimen blir gjort på et øyeblikk, for jeg vet at hvis ikke jeg gjør det så fort, så kommer det ikke til å skje. Sånn som dette innlegget her: hadde jeg ikke skrevet det med en gang, så hadde det havnet på en liste over bloggideer som aldri blir noe av. Jeg har også sjekket Facebook og mail minst to ganger siden jeg begynte å skrive.

 




Selvom jeg er effektiv på noen punkter, er andre et helvete å komme gjennom. En film på over 2 timer? Skjer ikke. Bøker som er OK interessante? Nope, de må ha noe spesielt for at jeg skal komme gjennom. Så man kan trygt si at jeg gruer meg til forelesninger på studiene. Har vært gjennom det en gang før, og det endte ikke særlig bra. Men jeg velger å se positivt på det, og må tenke at forelesningene former min fremtid.




Jeg har en plan for hvordan jeg skal bli mer fokusert. Jeg skal nemlig trene til å bli god på langdistanser, sånn bokstavelig talt. Min kjære og jeg skal løpe 13 km i november, så jeg ser på det som en mulighet til å trene sinnet mitt også. Siden 13 km er en god del lenger enn 60 meter, så trenes tålmodigheten og fokuset mitt samtidig. Så hvem vet, kanskje innen november har jeg gått fra å være en kortdistanseløper til en langdistanse.

 

Å leve med OCD

Tvangslidelse, eller obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD), er en angstlidelse som kjennetegnes ved påtrengende tanker som fremprovoserer uro, engstelse, frykt, eller bekymring, og repeterte handlinger som utføres for å redusere angst, eller ved en kombinasjon av slike tanker (tvangstanker) og handlinger (tvangshandlinger). - Wikipedia


Jeg har hatt OCD så lenge jeg kan huske. Men som alt annet begynner det i det små og man vet ikke at det finnes før det har gått for langt. Jeg er fanget av meg selv. Jeg kan ikke gå ut døra før jeg har sjekket at alle elektronikk er slått av minst to ganger. Gjerne kan jeg snu halvveis til busstoppet for å løpe hjem og sjekke. Hva om det brenner? Hva om jeg bare har innbilt meg at rettetanga er slått av? En av grunnene til at det har tatt så lang tid å innse at jeg har et problem, er det at alle handlingene mine kan begrunnes. Elektronikk er jo brannfarlig, selvfølgelig må jeg sjekke det. Våte hender er ubehagelig, de må jo tørkes med en gang! Og listen fortsetter, og hver eneste handling kan jeg begrunne. Trodde jeg.

 

I forrige uke var jeg hos en spesialist på OCD, og han så tvers gjennom unnskyldningene mine. Det er først når du snakker med noen om det, at du begynner å innse galskapen. Det er når jeg er stresset at OCDen kommer tydeligst frem. Jeg blir ekstremt opptatt av symetri, og melder meg ut av samtalen for å sortere bøker etter høyde ol. Er duken skeiv? Da MÅ jeg rette den med engang. Jeg bryr meg ikke hva som skjer rundt, den duken skal være rett. Når jeg skriver dette, så kan det virker det litt morsomt og rart. Er det ikke bare å slutte da?

Lov med litt humor i et ellers trist innlegg.


Nei. Det har blitt min måte å dempe ubehag på, og foreløpig er det den eneste måten jeg kan. Men jeg vet at hvis jeg ikke tar tak i det med profesjonell hjelp, så vil det bare bli verre. For man lever i et fengsel som du selv har skapt. Dine tanker styrer handlingene dine, og du har ikke noe annet valg enn å tro på dem. I tre måneder var jeg livredd for at kjæresten min skulle dø hvis jeg ikke tenkte på en spesiell ting. Jeg vet at tankene mine ikke er magiske, men allikevel er det noe som sier at det kommer til å skje. Det er som om man blir kontrollert av noen andre.




Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, kanskje det var for å si at OCD er ikke noe å tulle med. Kanskje det var for å se om det er flere av leserne mine som har det samme? Eller kanskje jeg ville bare vise at OCD ikke bare er ryddefanatikkere med plettfrie hjem. Noen OCDer er faktisk nyttige, mens andre er bare slitsomme og ødelegger deg.

Å eksponere seg selv

Jeg har alltid elsket å få oppmerksomhet. Jeg kan prate om meg selv i timesvis og å spille teater er noe av det beste jeg vet. Jeg har jo denne blogge hvor jeg regelmessig legger ut om alt som opptar meg. For rundt en uke siden ble jeg medlem av ei modell - og fotograf gruppe på Facebook. I dag bestemte jeg meg for å legge ut et kort innlegg om meg selv, og se om noen kunne vært interessert i et samarbeid. Men så kom det overraskende; når ei foreslo at jeg skulle legge ut bilder av meg selv i ei offentlig mappe på profilen min, så sank hjerte langt ned i magen. Tanken på at noen jeg kjenner skal få vite at jeg har lyst å jobbe som modell, fikk meg til å ville rømme langt vekk. Og når jeg så at ei jeg jobber med, er medlem i gruppa OG likte albumet mitt, da var det game over for nervesystemet mitt. Da var jeg klar for å slette Facebook og flytte til Kina.



Legger ut dette flotte, flatterende bilde av meg selv. Eksponering på høyt nivå.

Inenting i personligheten min tilsier at dette skal være et problem. Er det fordi jeg aldri har gjort det før? Bloggen har jeg jo hatt i nesten 5 år, og teater er noe jeg vet jeg er flink til. Kanskje jeg bare liker oppmerksomhet når jeg er sikker på at jeg ikke kommer til å feile. Jeg er redd for å få stykke kommentarer fra de jeg kjenner, og ikke ha noe erfaring til å svare med. Jeg kommer ikke over den rare, flaue følelsen inni meg. Men på en annen side,er det kanskje en god ting at jeg får kjenne på dette ubehaget. All erfaring er god erfaring, ikke sant? Nå må jeg bare lære meg å jobbe gjennom det, og prøve å eksponere meg enda mer.

Celebrate good times!

Når man sliter med depresjon, går naturligvis også evnen til å glede seg over ting drastiskt ned. Høytider, store begivenheter eller fine små ting, blir ikke lenger satt særlig pris på. Alle dager blir grå hverdager. Men jeg har også oppdaget at det er andre som ikke nødvendigvis lider av depresjon, som også har vansker med å gleder seg over ting. Stress, mye arbeid, press og andre ting bidrar til at vi ikke klarer å leve i nuet. 

Har fortsatt ikke fått kameralader, så min kjære mobil får gjøre jobben.

Da jeg besto oppkjøring, var det en av de beste dagene i mitt liv, og dette måtte jo naturligvis feires! Men så begynte jeg å tenke på hvor lite spesiell jeg syntes julen har blitt, og bursdager er bare en dag hvor man sender en ekstra sms eller facebook hilsen. Det er lett å skylde på at alle andre ikke bryr seg, så hvorfor skal jeg? Men jeg bestemte meg for at forandringen skal skje i meg, og fra nå av skal alt som fortjenes å feires, det skal virkelig feires! Hverdagene er så mange, og alle trenger litt ekstra glede i hverdagen. Det er også grunnen til at jeg har vært vekke så mange dager. Jeg har vært opptatt med familiemiddag, kakebaking og fest i sola.

Så kjære flotte mennesker, sett pris på de gode øyeblikkene!




Jeg besto!!

Kjære venner, i går var en stor og viktig dag for meg. Etter 2 år, tragiske store mengder penger, og 5 oppkjøringer, har jeg endelig fått lappen! Veien har vært tøff og lang, jeg begynte å tvile på om jeg noen gang skulle få det til. Når du gang på gang feiler, så er det vanskelig å holde selvtilliten oppe. På lørdag skal dette feires med kake og fest, og på søndag er det middag med familien.Lykken var enorm når sensor sa at prøven var bestått, og jeg hoppet opp og ned på parkeringsplassen utenfor trafikkstasjonen. Og når jeg kom på jobb, fikk jeg store gratulasjonsklemmer og en godteribil.

Jeg vil bare si til alle som føler seg mislykket, enten på grunn av kjøretimer eller annet, du kommer til å klare det :) Jeg vet det er vanskelig å holde motet oppe, men prøv å ikke gi opp. Da blir alt arbeidet og stresset bortkastet.

Det er lov å gråte litt

Noen ganger er det den minste tingen som kan utløse vonde følelser. Som oftest har de ølelsene ligget gjemt inni deg over tid, selvom du ikke har lagt merke til det. Det at jeg ikke klarte å finne laderen min i går, utløste et hav av følelser. Jeg ble bare så lei meg og frustrert, og det ballet bare på seg. Til slutt endte jeg hylgrinene på sofan. Mens jeg lå og grein i armkroken på samboeren min, prøvde jeg først å tenke hyggelige tanker. Rømme vekk fra det vondte. Men så tenkte jeg på noe terapeuten min hadde sagt; jeg må slutte å rømme, og bare være i det vonde. Takle å sitte midt oppi det, og vite at dette går over. Må innrømme at det fristet å ta 5 av mine antidepressive, bare sånn at det skulle gå over fortere.




Jeg tror dette er en generell holdning mange av oss har. Det at alt skal være bra hele tiden, og vonde følelser skal man helst ikke kjenne på. Men en dag kommer de, uansett ,og da er det bedre å kunne takle de.Tørre å kjenne på de og vite at dette går over. Mange søker trøst i iskrem, sjokolade, filmer. Noen går enda lenger og ruser seg på narkotika og alkohol. Bare for å slippe unna noe som er en del av å være menneske. Jeg sier ikke at du skal sitte og mate de vonde følelsene. Men bare kjenn på de, hvordan kjennes kroppen? Hvilke tanker er det som dukker opp? Tror du på de?

Det er alltids lov å gråte litt, jeg liker å se på tårer som trishet som forlater kroppen.

Hats & chargers


Det er typisk at den dagen jeg bestemmer meg for å begynne å ta bilder til bloggen, er også den dagen batteriet plutselig tar slutt og laderen er forsvunnet... Frustrasjonen var stor for å si det sånn. Den ble enda større da INGEN av elektronikkbutikkene i Kristiansand har Sony ladere på lager. Men hvem er det som ut av intet redder dagen? Jo, Clas Ohlson! Den butikken har jo virkelig alt. Så i morgen blir det en tur innom Clas Ohlson før jobb, og på tirsdag er det forhåpentligvis klart for egne tatte bilder her på bloggen. Dere får kose dere med denne søte tegningen jeg fant på Weheartit.

 

Oppdatering: å leve uten sukker, gjær og alkohol

I dette innlegget nevnte jeg at jeg skulle leve uten sukker, gjær og alkohol i 3 måneder for å se om det kunne hjelpe mot mage - og hudproblemer. Jeg oppdaget veldig fort at jeg er elendig på å nekte meg ting. Så jeg har dessverre ikke klart å holde meg 100 % unna, men har absolutt kuttet ned på den enorme mengden brød og sukker jeg spiste tidligere. Og vet dere hva, det funker! Jeg har også oppdaget flere matvarer som magen min ikke tåler, og det er blant annet kullsyre og fristyrstekt mat. 



Siden jeg var 12, har jeg slitt med halsbrann. Og etter bare en uke uten av de forbudte matvarene, så forsvant det! Men så kom den med en gang tilbake hvis jeg drakk brus eller alkohol. Magen min har også blitt utrolig mye bedre etter jeg kuttet ut brød og pomfri, noe som tidligere var mine store kjærligheter innen mat.  Jeg blir nesten flau av meg selv for å ikke ha innsett at jeg må kutte ut visse matvarer. Jeg har lært så mye om kroppen min den siste måneden og merker med en gang hva som gir meg halsbrann eller magesmerter. Så fremover blir det juice på fest og knekkebrød til lønsj, og jeg synes det er helt greit.

 

Om meg

Jeg heter Zuzanna og har drevet denne bloggen siden 2009. Jeg går første året på fornybar energi på UiA, og bor i den lille byen Grimstad. På fritiden driver jeg på med teater, masse spooning med vennegjengen og trening.





Bloggen har siden 2009 utviklet seg sammen med meg, og jeg har skrevet mye om det som opptar meg i samfunnet, miljøvern, dyrenes rettigheter, og min kamp med depresjon og angst. I dag er jeg en mye roligere og lykkeligere person, og interessene for miljøvern og dyrs rettigheter har bare blitt sterkere.Jeg håper at bloggen kan være et spennende sted hvor lesere kan få inspirasjon og nye ideer.

Hvis du har noen spørsmål, må du gjerne skrive til meg i kommentarfeltet. Lik gjerne siden min på Facebook for oppdateringer og andre fine ting. Jeg kan også kontaktes på mail : ctfblogg@gmail.com

 

Å leve et stressfritt liv

Helt siden jeg var liten, har jeg vært en stresset person. Angst og stress sitter så dypt inni meg at jeg trodde det var et fengsel jeg umulig kunne komme meg ut av. Men så hadde jeg et aha-øyeblikk hvor jeg begynte å tenke at jeg vil ikke lenger ha det sånn. Det er utrolig slitsomt for kroppen å hele tiden være fylt av stresshormoner, og jeg er klar for å ha det bra. Derfor har jeg begynt med noen små knep i hverdagen for å bli en mer rolig og gladere person.

Sett alarmen på til kl 7: Jeg jobber hovedsakelig kveldsvakt, noe som vil si at jeg ikke er hjemme før kl 22. Før pleide jeg å stå opp en time før jeg måtte gå til bussen, noe som resulterte i at hvis jeg slumret et par minutter for lenge, så måtte jeg stresset for å rekke alt. Nå ringer alarmen kl.7 og jeg kan velge om jeg vil stå opp eller slumre en times tid; uten at det har noe å si om jeg  rekker bussen eller ikke. Dette fører til at jeg får gjort alt jeg ikke har energi til å gjøre når jeg kommer hjem fra jobb, som for eksempel som å vaske klær, rydde, lese en bok osv. 

 ♥ Skriv ned tankene dine: Som sikkert mange andre, så kommer alle tankene når jeg legger meg i sengen. Jeg tenker på hva jeg skal gjøre neste dag, avtaler, ting jeg må huske på osv. Så bruker jeg masse energi på de tankene fordi jeg er så redd for å glemme de til neste dag. Dette resulterer igjen i at jeg blir stresset og ikke får sove. Derfor har jeg en liten notatbok ved sengen hvor jeg skriver ned alt jeg må huske på. På den måten trenger jeg ikke å uroe meg for at jeg skal glemme noe, fordi alt står i boka! Når jeg våkner, så ser jeg gjennom hva jeg skrev kvelden før, og tar den gjerne med i veska slik at jeg alltid har oversikt.


Spis uten underholdning: Dette er noe av det vanskeligste for meg, det å bare spise uten at jeg ser på tv eller er på datan. Det er fortsatt ikke lett, men jeg tvinger meg selv til å sette meg ned ved spisebordet og bare være i øyeblikket med maten. Selvom rastløsheten noen ganger river i kroppen, så vet jeg at det er sunt for meg. Jeg spiser mye saktere, noe som er beroligende for kroppen og fordøyelsen. Pluss at det lærer meg å være i øyeblikket og ikke stresse videre til neste oppgave.

Lytt til kroppen: Dette er vel det viktigste tipset jeg kan komme med. I en hektisk hverdag er det vanskelig å lytte til hva kroppen ønsker, fordi det er så mye vi skal gjøre. Dette er noe jeg begynte å fokusere på etter jeg begynte å stå opp tidligere. Før var det bare stå opp, gå på jobb, komme hjem, sove. En ond sirkel hvor alt gikk på autopilot. Men nå har jeg tid til å lytte til kroppen og hva den trenger. Sier den at den trenger å slappe av før jeg tar klesvasken, så gjør jeg det. Blir øynene mine slitne av å lese, så stopper jeg opp med en gang jeg begynner å føle det. Man får ikke bedre syn av å presse det. Jeg merker at der er nå mer harmoni i hverdagen, og ting går sakte og behagelig.

 Jeg utfordrer deg til ta en time-out i dag. Er det sol ut, sett deg ut på verandan og bare nytt varmen. Eller hvis det er kaldt, sett deg i sofan med et kopp te og en sjokolade, og legg merke til smakene. Gjør hva enn du har lyst til, og husk å nytte øyeblikket.

-Z-

Happy earth day!

Gledelig earth day alle sammen! I dag er er det moder jords egen dag og jeg håper dere vil være ekstra snille mot henne i dag. Jeg feirer dagen med å gå tilbake til et fullvegansk kosthold, noe jeg vet at kroppen min, miljøet og dyrene vil sette pris på.



I tillegg begynner jeg også på en tre måneders diet uten sukker, gjær og alkohol. Grunnen til dette er fordi kroppen min lider og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Etter et raskt googlesøk, fant jeg ut at sukker og gjær kan være de store monstrene bak hud- og mageproblemene mine. Ettersom kostholdet mitt består av 90%, så virker det ikke usannsynlig. Så langt har brød blitt ertsatte med knekkebrød, teen f¨r klare seg uten sukker, og nå koser jeg meg med en sukkerfri vegansk sjokolade kjøpt på Sans og Smak i Kristiansand. Og til middag står favorittmaten min på menyen, nemlig vegansk taco! 

Oppmuntrer alle til å gå en tur i skogen og nyte den vakre naturen, spise vegetarisk eller vegansk i dag, eller gjør en annen innsats for miljøet. Den fortjener det :)

-Z-

 

Om å leve grønnere

De siste måneden har jeg blitt mer og mer opptatt av hvilke kjemikalier jeg påfører kroppen og skyller ned i vasken. Aha-øyeblikket opplevde jeg i dusjen mens jeg så shampoen renne ned i sluket. Hva er egentlig shampoen min laget av og hvordan påvirker dette miljøet?

Hver dag bruker vi enorme mengder kjemikalier uten å engang vite hva de er og gjør med oss. Visste du at deodoranten din kan inneholdet aluminium, som gir økt sjanse for brystkreft og alzheimer? Hvis du går og henter tannkremen din, hvor mange av ingrediensene vet du hva er, og kan du i det hele tatt uttale dem? For meg har det blitt utrolig viktig å leve så naturlig som mulig, og være snill mot kroppen min og miljøet. Jeg vil ikke utsette dem for skadelige stoffer, spesielt ikke når det finnes så mange enkle og naturlige alternativer.




 

 

Nå skal jeg fortelle dere en hemmelighet, en hemmelighet som ikke samboeren min vet om engang. Er dere klare? Jeg har ikke brukt dusjsåpe på flere måneder. Nå håper jeg dere ikke slutter å lese videre fordi dere synes jeg er superekkel, men sånn er det. Jeg sluttet å bruke dusjsåpe ved en tilfeldighet egentlig. Som kanskje noen av dere vet, så sliter jeg enormt med eksem på kroppen. Hver gang jeg dusjet, så brant og svei det noe innmari og jeg kunne ikke komme meg fort nok ut. En dag bestemte jeg meg for å kun vaske meg med en klut og  varmt vann, og det har funket bra for meg.Det er ikke lenger et brennende mareritt å være i dusjen. I tillegg til at huden min har det bedre, så er også lommeboka og miljøet gladere. Huden min lukter riktignok ikke eksotiske frukter lenger, men kan ikke si at den lukter særlig noe. Den lukter bare hud, og det er helt greit for meg. Jeg har ikke funnet et alternativ til håndsåpe, så det bruker jeg fortsatt.

Nå holder jeg på å teste hjemmelaget deodorant, så det kommer nok et innlegg om det i nærmeste fremtid.

-Z-

Pillene som gjør livet greit, del 2

Etter et langt og tragiskt innlegg i går, kommer nå den positive delen. Hurra!

Mange lurer nok på hvorfor jeg holder ut med alle disse bivirkningene, og grunnen er veldig enkel: pillene gjør livet greit. Selvom jeg tisser uttallige ganger om dagen, og ikke alltid kan spise brødskiver, så har livet de siste 4 månedene vært bra. Selvfølgelig er målet å kunne leve uten bivirkningene, og det jobber jeg og legen min med nå, men medisinene virker som de skal. Jeg har kun grått 2 ganger de siste månedene. 2 ganger, kan dere forstå hvor stort dette er for meg?! Og de to gangene har det vært en ordentlig grunn til det, og ikke bare fordi jeg plutselig ble trist. Jeg føler at jeg endelig reagerer som er normal person. For eksempel her om dagen fikk jeg kjeft på jobb. Det var kjipt og jeg var på kanten til å gråte, men det gikk over. Tidligere hadde jeg låst meg inne på do, og grått i etapper gjennom hele dagen. Jeg er endelig normal!


Men, og dette er et stort MEN, hvis du vurderer anti-depressive, ikke tro at de er noe magiskt som kommer til å fikse hele livet ditt. Selvom medisinene har hjulpet masse, så går jeg fortsatt i terapi en gang i uka. Jeg skal også begynne i en ekstra behandling for å takle tvangstankene mine. Anti-depressive er bare et hjelpemiddel, ikke en løsning. For hvis du kun tar piller, og ikke bearbeider årsaken til du trenger dem, hva kommer til å skje når du slutter på dem? Det er fort gjort å falle rett tilbake fordi årsaken til depresjonen har ikke blitt bearbeidet, du har bare gjemt den en stund.

-Z-

Pillene som gjør livet greit, del 1

I november gikk jeg på en ordentlig smell. Depresjonen begynte å ta overhånd på livet mitt og jeg var lei av å ligge i fosterstilling hver dag. Så etter nesten 6 år med terapi, innså jeg at jeg ikke klarte dette alene. Både terapeut og lege var støttende, så i desember begynte jeg på anti-depressive.

På forhånd hadde jeg søkt rundt på nettet etter erfaringer fordi jeg var ganske skeptisk. Der fant jeg for det meste skrekkhistorier, men også solskinnshistorier, men dessverre ingen som var midt i mellom. Det var ikke objektivt nok for meg. Så derfor ønsker jeg å dele min erfaring, med både det jævlige og det gode, og servert med en dose humor, sånn at dere kan se at det ikke er verken eller. Jeg så at dette innlegget ble himla langt, så deler det opp i to deler: en negativ og en positiv del.



Jeg har ingen tidligere erfaring med bivirkninger. Selv ikke de sterkeste allergipillene tar knekken på meg. Så dere kan gjette min frustrasjon over at en liten pille kunne gi meg så enormt mye kvalme. Det føltes ut som å gå på trippeldose antibiotika uten å drikke Biola. Hvis det er sånn det føles å være gravid, så vet jeg ikke om jeg overlever dette en gang til. Heldigvis fikk jeg et tips på Facebook om å ta pillene rett før leggetid. Vips, og kvalmen var redusert til et nivå jeg kunne tolerere. Senere forsvant den også helt. Etter kvalmen kom Duracel-dagene. Jeg løp rundt som en galning hele dagen. Ryddet leiligheten midt på natten, kunne ikke sove eller sitte stille. Er det sånn det føles ut å gå på speed? Det var deilig å ha så mye energi etter en lang periode med depresjon, men det ble litt slitsom for meg selv og de rundt meg.

 

Men selv ikke Duracel-kaniner lever evig, og plutselig sov jeg 14 timer om dagen. Dette er noe som dessverre ikke har gått over enda. Jeg sover nå "kun" 12 timer, hvor 2 av disse er midt på dagen. Jeg gjesper mesteparten av dagen og kroppen føles ut som om jeg ikke har sovet på et døgn. Det er ekstremt tungt og jeg sliter  med å holde meg opplagt på jobb. Har akkurat byttet merke for å se om dette kan komme under kontroll. Den andre grunnen til at jeg har byttet merke, er på grunn av skjelvingene mine. Enkelte dager kan jeg ikke smøre meg en brødskive engang fordi hendene mine ikke er stødige nok. Dette er egentlig den eneste bivirkningen som gjør meg ordentlig trist, fordi det gjør meg redd for fremtiden. Hva om det ikke er en bivirkning, men et hint om hvordan livet mitt kommer til å være når jeg er 60?



Dette var de største bivirkningene, men kan tilføye dehydrering, enormt tissebehov fordi jeg drikker så mye vann pga dehydrering, dårlig hukommelse(enkelte dager husker jeg ikke hvordan joggeskoene mine ser ut) og luft i magen. Dette høres nok helt forjævlig ut, og dere lurer vel på hvorfor jeg har holdt ut med dette i snart 4 måneder. Svaret på dette mysteriet kommer i morgen!

-Z-

Hallo!

Hallo alle sammen! Det har ikke vært lyd fra meg på evigheter, og i dag logget jeg meg ved en tilfeldighet inn på bloggen her. Det som kom som et stort sjokk på meg er at folk er faktisk innom her, hver dag! Hallo flotte mennesker, hvem er dere? Dette gir meg litt motivasjon til å begynne å blogge igjen, for ja, jeg har tenkt på det hver gang jeg blir irritert over noe. Så hva sier dere, skal jeg prøve ut denne bloggreia igjen?



Mens dere grubler på det, så kan jeg oppdatere dere på hva jeg har gjort siden mai. Wow, det var lengre siden enn jeg hadde trodd. Vel, jeg ble ferdig med årsstudium i psykologi. Utrolig nok passet det meg dårlig, så da tok jeg et friår. Feiret toårs-dagen med min kjære ved å hoppe i strikk og bestige Gaustadstoppen. Jeg liker absolutt ikke å hoppe i strikk. Reiste for å jobbe med pandaer i Kina et par uker, ble syk i Beijing, dro ikke til Afrika fordi jeg ble så syk i Beijing, og begynte å jobbe i brillebutikk, og ble samboer. Snart er friåret mitt ferdig, og jeg er super klar for å begynne på skolen igjen. Denne gangen prøver jeg ut å bli ingeniør i fornybarenergi. Tror det passer meg strålende fordi jeg er mattenerd og er opptatt av å redde verden. Jeg skal flytte ut fra min kjære for å bo nærmere skolen og skaffe meg hund. Jeg har også begynt på anti-depressive og livet er egentlig veldig greit.  Men ikke vær redde, jeg er fortsatt den irriertende sure megga som engasjerer seg i alt. Visse ting vil alltid forbli de samme ;)

-Z-

En sosialt akseptert voldtektshistorie.

Hun vokste opp sammen med mange andre av hennes type inni en stor hall. Der bodde de innelåst i hver sin bås. De fikk mat slik at de skulle holde seg i livet, og en gang i blant fikk de et klapp på hode og et vennlig ord. Hun vokste opp på et av de bedre stedene. På sommeren fikk de være ute, men på et begrenset område og med en metallenke knyttet rundt halsen.

Så kom tiden hvor hun hadde blitt stor nok til å bli utsatt for smerten hun hadde sett de andre bli usatt for. Hun ble tatt ut av båsen sin og ført til en annen litt lenger vekke. Hodet hennes ble låst fast og mannen førte inn en lang, tynn sprøyt inn i underlivet hennes.  Dagene gikk og hun begynte å bli større. Regelmessig kom det an mann i frakk og undersøkte henne. En natt våknet hun av smerter og det var på tide å føde.  Barnet ble tatt fra henne tidlig, trodde hun virkelig at hun skulle få beholde den? Hun skrek etter barnet som ble tatt vekk og hun kunne høre det grine. Så ble det stille. Det hun ikke fikk vite var at den ungen ble senere drept.

Men det verste var ikke over. Flere ganger om dagen ble hun koblet opp til en maskin som skulle suge ut melken. Denne melken skulle bli solgt til noen andre istedenfor å gi næring til barnet hennes. Slik var det hver dag, helt til hun sluttet å produsere melk. Så begynte hele prosessen igjen med jernstangen, den emosjonelle smerten ved å bli fratatt barnet, maskinen. Helt til den dagen hun døde mye tidligere enn sin forventede levealder, grunnet fysisk og psykisk stress.

 

Høres helt for jævlig ut, ikke sant? Hvis du er et empatisk menneske, så ønsker du ikke at denne historien skal skje med noen. Men hva om jeg sier at det er slik melken blir produsert. Da er det plutselig greit? For du kan jo ikke leve uten ost. Det er altfor lite fokus på hvordan melk egentlig blir produsert. Kumelk er morsmelk. For at du skal spise osten din, må en kalv bli født. Den kalven blir tatt vekk fra moren sin slik at DU skal kunne spise ost og drikke melk. En god del av kalvene blir slaktet fordi de er for mange. Kumelk er ikke en solskinnshistorie slik Tine og andre prøver å fremstille den. Kuene lider, uansett hvor økologiske omgivelser de har. Ingen fortjener å bli voldtatt, for å så bli fratatt barnet sitt. Det finnes gårder som behandler kuene sine vesentlig bedre enn andre, men det betyr allikevel ikke det er greit.

-Z-

Offentlig amming

Jeg er virkelig for amming, og synes det er det beste for alle babyer. Når jeg blir mamma, så skal jeg amme hvis jeg har muligheten og håper alle mødre velger det samme. Men hvorfor i helvete er det så mange som velger å amme i offentligheten? Hva er greie med at når man får baby, så er det plutselig akseptabelt med blotting? Jeg forstår at det er vanskelig å time cafebesøket med babyens spiserytme, men kjære vene, gå og gjør det et annet sted enn midt i cafen! Gå på do, gå til et mindre folksomt sted i parken, gå hvor som helst, så lenge det er vekk fra dem som ikke ønsker å bli utsatt for puppene dine!

Amming er naturlig og alt det der, men det er også sex, dobesøk, dusjing og andre kroppslige handlinger, og du ser ikke folk gjøre det i offentligheten. Det virker som nybakte mødre har hormoner som gjør at de ikke tenker klart og synes at alt som handler om babyen deres bør alle være en del av. Jeg ønsker ikke så se deg amme og jeg ønsker ihvertfall ikke å se deg skifte bleie på nabobenken eller midt på gulvet i garderoben! Kom igjen, ta litt hensyn. Det er ikke vanskeligere enn å gå til nærmeste toalett. Hvis jeg ønsker å vise puppene mine i offentligheten, så blir jeg anmeldt for blotting. Men hvis en ammende kvinne gjør det,så er det helt naturlig. Rettferdig? Tror ikke det nei.

-Z-

 

Å bli satt i bås.

I går fikk jeg min første diagnose, og helt ærlig så trives jeg veldig godt med det. Endelig blir jeg ikke sett på som en oppmerksomhetssyk hypokonder, men som en pasient med en tilstand som kan fikses! Jeg vet at mange er redde for å få en diagnose, at det vil sette de i bås. Jeg finner det befriende, fordi da har man mulighet til å gjøre noe med det. En diagnose betyr en plan, en plan for hvordan livet kan bli enklere og bedre. Og forhåpentligvis vil denne planen føre til at diagnosen blir borte eller ihvertfall går ned i alvorlighetsgrad.

Jeg fikk diagnosen OCD(tvangstanker) og det er deilig å endelig å ha en begrunnelse for tingene jeg gjør. Jeg er ikke lenger en gal kontrollfreak som må leve med høyt stressnivå hver dag, jeg har muligheten til å bli fri! Den følelse er awsome. OCD er ikke hele meg, men det er en del av livet mitt. Og det er ikke så altfor galt å sitte i den båsen en stund, for en dag kommer jeg ut derfra og livet blir bra. Så til alle der ute som har en psykisk diagnose: ikke vær redd for den. Den er et verktøy mot et bedre liv, og ikke din fiende.

-Z-

 

Rundt og rundt i helsekarusellen

Jeg har fått ny behandler, igjen.. Jeg er på min 4(!) behandler på 3,5 år, hva slags inkompetente personer blir jeg sendt til? Var på mitt første møte med han nyeste i dag, og han virket veldig flink og grei. Men det gjør jo de fleste til å begynne med. Så finner de ut at jeg er for frisk, for syk, eller for kjedelig for dem, og sender meg videre til noen andre. Jeg har aldri bedt om å bytte, jeg blir bare sendt avgårde. Kjære helsevesen, jeg er lei av å bli stilt de samme spørsmålene, jeg er lei av å svare på de samme 13 siders skjemaene, og jeg er lei av å bli sendt til fastlege for å ta de samme testene.

Hele dette er en svært frustrerende opplevelse, men det er vel prisen man må betale hvis man ønsker å være lykkelig. Alt jeg ber om er en person som kan jobben sin, og som ikke sier at å være trist er en del av personligheten min. Hvem har vel lyst å ha en trist personlighet?! Han nye lurer på om det er noe nevrologisk galt med meg, og ikke psykisk. Hvis det viser seg å være sant, så har jeg ikke ord for hvor glad og oppgitt jeg vil bli. Glad fordi da har de endelig funnet ut hva som er galt, oppgitt fordi jeg har brukt 4 unødvendige år på å bli sendt rundt i helsevesnet.

Har du noen negative opplevelser med helsevesnet? Blir pasienter ofte sprettballer som blir sendt fra sted til sted? Kom gjerne med positive opplevelser også, ingenting galt å oppleve fine ting :)

-Z-

 

Overveldet av all urettferdighet.

Enkelte dager blir jeg så overveldet av all urettferdighet i verden at jeg blir rasende. Andre dager, som denne, har jeg lyst å legge meg i fosterstilling og grine for at jeg ikke kan gjøre stort med det. Jeg så en brøkdel av Gutten i den stripete pysjamas på TV og ble lammet av sorg. Sorg over alle menneskene som har fått livene sine ødelagt, sorg over alle som døde, og enda dypere sorg over at jeg sitter og ser på TV mens barn sulter ihjel.

Det er så urettferdig at jeg har det så godt, mens andre dreper bare for å få en brøkdel av det jeg har. Det er så urettferdig at det finnes dikatorer og andre personer med makt som bader i penger mens befolkningen dør av sult. Jeg blir så sint over at det er så mange mektige personer som lar ting skje uten å gjøre noe. Menneskehandel, barneprostitusjon, tortur, voldtekt og drap, så mye smerte i en verden vi selv har skapt. Det er VI som styrer denne verdenen, så hvorfor kan ikke VI endre det? Jeg blir kvalm av sorg når jeg ser på dokumentarer om menneskehandel. Hvordan kan ikke bakmennene se hvor mye smerte de skaper? Hvordan kan ikke sexkundene se at det de gjør er galt?

Har noen sett filmen Taken? Den handler om en tenåringsjente som blir kidnappet og skal selges som sexslave. Rett før hun blir solgt, så kommer faren heltemodig og redder henne. Dette er ikke realiteten. Realiteten er at jenter blir kidnappet, de blir solgt. Ingen kommer og redder dem fordi de er umulige å finne. Jeg begynner å grine av å tenke på at jenter blir giftet bort i en alder av 12 og dør under fødselen fordi de er for unge. At jenter ned i 8- årsalderen og kanskje yngre blir solgt av fedrene sine som prostituerte fordi familien ikke har penger. At barn dør fordi det ikke er nok mat, mens i vesten dør mennesker av overvektighet.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men tror poenget mitt har kommet frem. Jeg føler meg bare så liten, og selvom jeg vet at ved å være veganer så hjelper jeg litt, men allikevel så er det ikke nok. Jeg har bare så lyst å få andre til å forstå at det er vi som har skapt dette kaoset, vi kan faktisk endre det. Istedenfor å tenke penger, så burde vi tenke på mennesker og leve i harmoni med hverandre. Takk til alle som prøver å skape en forandring, ikke gi opp. Verden trenger så sårt mennesker som dere.

Kommentarfeltidiotene.

Jeg har sluttet å lese kommentarfelt til nettaviser på grunn av en enkel ting : idiotene som verken kan reflektere eller stave.  Uansett om det handler om sultende barn i Afrika eller om bruddet mellom Tone og Aksel, så blir kommentarfeltet spammet av mennesker som før i tiden hadde "tilfeldigvis" falt ned i en brønn og blitt der. I dagens samfunn gir vi dem datamaskiner og ytringsfrihet.

Jeg er helt for ytringsfrihet, uten den hadde ikke bloggen fantes. Men ærlig talt, den er ikke for alle. Noen mennesker bør ikke få retten til å lære seg å skrive fordi de forpester vårt fine internett og gir meg farlig blodtrykk. La oss ta en artikkel om som skal oppmuntre oss til å kutte ned egg- og kyllingforbruk. Selvfølgelig er det minst 50 kommentarer om at lidelse smaker godt, i dag har jeg kastet en hel kartong med egg!,  og at det er ikke middag med mindre det har blødd og skreket først. Og et hav av kommentarer om at veganere er idioter som ødelegger plantene.

Jeg kunne lest flere kommentarfelt om andre temaer og kommet med enda flere eksempler, men idiotikapasistene min er sprengt og jeg orker ikke mer. Det gjør meg vondt i sjela om at disse menneskene skal forplante seg og videreføre sin utvitenhet og hat mot alle som ønsker å skape en forandring.

Har alle lik rett på nye organer?

Igjen har jeg lest en artikkel som jeg glemte å lagre, men selvom den ikke ble lagret, fikk den meg til å tenke. Har alle rett på å få nye organer?  

Organdonasjon er noe som betyr mye for meg, og jeg har skrevet flere innlegg om det. Dere kan lese om det her og her. Organdonasjon redder livet til dem som ble født med syke organer og egentlig ikke hadde en sjanse til å begynne med. Men dessverre er det altfor mange som fortsatt dør i kø. Så kommer spørsmålet om alle har rett på å få nye organer. Hvis du har røyket i mange år og trenger nye lunger, bør du ha rett til å få lungene en kronisk syk person burde ha fått? Eller om du har levd en forferdelig usunn livsstil og trenger et nytt hjerte, bør du få det før personen med en medfødt hjertesykdom bare fordi du er først i køen?



 Jeg synes problemstillingen er fryktelig vanskelig fordi på en måte synes jeg det er din egen feil at du har ødelagt kroppen din og burde derfor ikke ha rett på nye organer. Mennesker med medfødte feil kunne ikke ha gjort noe med det, mens du har ødelagt kroppen din med vilje. Men samtidig så er det ikke opp til meg å dømme personer som ikke har levd det beste livet, alle kan gjøre feil. Og hvis du er klar for er nytt liv, bør du ikke ha muligheten til å få det? Hvis kjæresten min plutselig trengte nye lunger grunnet røykingen, så hadde jeg selvfølgelig ikke stått og syntes at han fikk som fortjent. Jeg ville jo at han skulle få nye lunger og kunne levd godt videre.

Hva tenker dere? Bør mennesker med livsstilssykdommer ha rett til å stå i organkø eller kan de bare ha det så godt?

-Z-

Aldersgrenser.

Er det noe som jeg har merket så altfor godt til de siste årene er aldersgrenser. Da jeg var 17 år og 363 dager, ble jeg nesten kastet ut av en sexsjappe i Paris fordi jeg ikke hadde fylt 18 år. Jeg må tilføye at den lignet veldig mye på Kondomeriet, ikke noen skumle saker her. Som et stolt septemberbarn, kunne jeg ikke gå på russekroene som ble holdt i alle månedene før. Jeg kunne ikke søke på ene god del jobber, jo fordi de krevde at man hadde fylt 18 år .



Så fylte jeg 18 år og livet var fint. Helt til den dagen andre begynte å fylle 20. Ved en tilfeldighet er min kjære og alle hans kameater født en gang mellom januar og slutten av mars. Så igjen sitter jeg hjemme fordi jeg ikke kan bli med ut. Jeg kan ikke engang trøstedrikke sprit for å muntre opp min triste lørdagskveld.  Hva gjør meg mindre skikket til å kjøpe sprit enn noen som er født i februar? Eller 23. september for den saks skyld! Jeg fyller år på den fantastiske datoen 25.september.  Det nyeste hinderet i mitt liv er at jeg ikke kan dra på dagstur til Danmark! Kom igjen, jeg har allerede gitt opp bylivet og nå kan jeg ikke dra til Danmark?!! Jeg er en svært gretten 19 åring akkurat nå.


Jeg synes dagens system er helt latterlig. Igjen, hvordan er jeg mindre egnet til å dra til Danmark bare fordi jeg ble født sent? Betyr min fødselsdato at jeg er mindre ansvarsfull og moden enn barn født tidlig på året? Jeg har opplevd altfor mange eksempler som sier det motsatte. Jeg mener at det eneste rettferdige er å sette aldersgrenser fra det året du er født i. Det burde ikke være en forskjell om du fyller år i mars eller august, så lenge fødselsåret er riktig.  Jeg er så lei av å bli forskjellsbehandlet bare fordi jeg ble født litt senere enn andre!

-Z-

Nakne damer på treningsstudio

Kjære nakne damer i garderoben på treningsstudio: jeg forstår at man trenger å være naken for å dusje, jeg foretrekker å dusje naken selv. Men det betyr ikke at du trenger å gjøre alt annet naken. Er det så vanskelig å i det minste ta på seg truse når du skal føne håret, snakke i telefonen, spise, eller vandre meningsløst rundt. Hvis du er typen som bruker BH, så ta gjerne den også på. Jeg støtter 100 % å være glad i kroppen sin og jeg er glad for at dere er såpass selvsikkre, men dere gjør oss andre utilpass. Spesielt når det er veldig mange folk og det er ikke mye med plass, så foretrekker jeg å kunne kle på/av meg uten å stikke hode inn i skapet for å ikke se ditt mest private. Hvis du verken bruker truse eller BH til vanlig, så finnes det deilige myke ting kalt håndklær. Disse finnes også i kjoleform, bruk dem. Vær så snill.

-Z-

Starten på et veganskt kosthold.

Det opprinnelige planen var å være vegetarianer i to år, for å så bli veganer når jeg flyttet ut hjemmefra. Men etter å ha brukt hele helgen på å lese veganske tumblrs og sett dokumentaren Forks Over Knives (skal lage et innlegg om den til uka), fant jeg ut at å være vegetarianer i to år til ikke lenger er et alternativ for meg. Derfor bestemte jeg å gå over til et veganskt kosthold! Hurra for meg, og hurra for å gjøre livet mer vanskelig. Begynte nesten å grine når jeg så på en skål aioli og ikke kunne spise den. Men å gi opp mine elskede egg og aioli er 100% verdt det.  Når jeg tenker på lidelsen bak melk- og eggproduksjon, er jeg klar for å legge meg i fosterstilling og grine.




Det kommer virkelig ikke til å bli lett, allerede i dag har jeg stått ovenfor utfordringer. Oreokjeksene på stuebordet, Kvikk Lønsj i skapet, aioli, spise ute på resturant/kafe, alt dette og mer kommer til å bli en utfordring. Men jeg er villig til å ta den, og jeg tror det å gå over til et vegansk kosthold kommer til å bli det beste valget jeg har tatt. Grunnen til at jeg ikke anser meg selv som veganer er fordi medisinene mine er testet på dyr og mest sannsynlig inneholer animalske produkter, mine ørten kremer og sjampoer mot eksem og andre hudproblemer er testet på dyr, jeg vasker ikke klærne mine selv så har derfor ikke kontroll der heller. Jeg kommer også til å fortsette å gå med ullundertøy og skinnstøvletter på vinteren, men skal unngå å kjøpe nye. Jeg vil også tilatte meg selv å kjøpe brukte skinnprodukter.Jeg skal spise opp kremosten min og eggnudlene, fordi jeg synes det er helt meningsløst å kaste det etter skaden allerede har skjedd.



Jeg har allerede bestilt veganske multivitaminer og næringsgjær på iHerb, så er sikret der. Veganskt smør er også handlet inn, viste dere at det finnes i vanlig butikker? Dagens høydepunkt! Gjør dere klare for flere oppskrifter og oppdateringer om hvordan det går. Men hvis dette aboslutt ikke er interessant, så er det fullstendig lov å si ifra i kommentarfeltet.

-Z-

Vegtar-tabu: kjøttabstinenser

Jeg er nå på min tredje måned som vegetarianer og det går veldig bra! Det er virkelig ikke så vanskelig som jeg trodde, og nå kan jeg ikke tenke meg å gå tilbake til å bli kjøtteter. Jeg føler det er forskjellige stadier man går igjennom i begynnelsen. Først er man litt usikker på hva man skal spise, så begynner man å bli kvalm av tanken å spise kjøtt, lukten av kjøtt begynner å bli uutholdbar, så plutselig får man kjøttabstinenser. Sånn er ihvertfall mitt liv for tiden.

Jeg kunne aldri tenkt meg å bli kjøttspiser igjen, fordi for meg blir det så ekstremt feil. Men allikevel så blir jeg trist når jeg tenker at alle de gode polske kjøttrettene jeg gir opp, og pølser! Jeg elsket pølser, spesielt grillpølser. Det hjelper heller ikke når pappa kommer hjem med deilige polske pølser som tidligere var min favoritt og forteller meg at de ligger i kjøleskapet. Hvorfor gjør du dette mot meg?! Det er selvtortur å tenke på maten man gir opp, så prøv å la vær. Men jeg vil også si at det er greit å ha kjøttabstinenser, det er tross alt noe du pleide å spsie daglig før. Føler det er veldig tabu å fortelle noen at du har abstinenser fordi hvis du forteller du det til en vegetarianer får du denne reaksjonen: "så, du savner å spise lik som ble torturert før de døde?" . Hvis du forteller det til kjøttetere: "haha, du er en dårlig vegetarianer!". Hvis du er vegetarianer og har kjøttabstinenser ,del gjerne det i kommentarfeltet. Jeg vil ikke dømme deg, med mindre du faktisk går tilbake til å spise kjøtt. Da vil du bli dømt. Hardt. 

-Z-

Dyreplageri er en pekepinne på senere voldshandlinger

I går leste jeg på Facebook at ei venninne hadde sett en gjeng 12-åringer le og spytte på et påkjørt ekorn. Jeg ble øyeblikkelig overvelmet av en kvalme og frykt. Kvalm fordi hvordan kan noen være så slemme og respektløse mot et stakkars dyr som hadde blitt påkjørt. Frykt fordi disse barna kommer til å bli store og skal leve i samfunnet vårt.  Dyreplageri er ofte en pekepinne på senere voldshandlinger,  og vi ser at seriemordere og voldsdømte har som oftest en bakgrunn med dyreplageri.

Hvor er foreldrene til disse barna? Hva slags jobb gjør de hvis de ikke klarer å lære sine barn å respektere levende vesner? Å spytte på og le av et dødt dyr viser mangelende medfølelse, og hvis det ikke blir stoppet, så er det ikke så lenge til dette kan gå over til mennesker. Veien er ikke lang mellom dyreplageri og vold mot mennesker.  Jeg har alltid sagt at å ha barn er ikke en menneskerettighet, og hvis barneoppdragelsen fortsetter slik, så er jeg redd for at vi kommer til å måtte takle mange ustabile voksne framover. Dette høres muligens veldig dramatisk ut, men se deg rundt. Altfor mange foreldre har ikke tid til barna sine. Jobb og sosialt liv har blitt mye viktigere for mange, og barna blir tatt hånd om av TV,dataspill og seg selv. Når det ikke er voksne til stede for å lære de hva som er rett og galt, så kommer de til å danne sine egne regler, og med mindre du tror at alle barn er født gode, så kan dette gå ufattelig galt.

Jeg tror også altfor mange foreldre undervurderer sin rolle i barnas liv. Barn er ikke dumme, de legger fort merke til når de blir satt til side og ikke er det viktigste i foreldrenes liv. Vi hadde et eksempel på skolen om ei mor som ikke klarte å få kontakt med babyen sin. Ved filming av dagliglivet oppdaget de at når barnet trengte kontakt, var moren opptatt med Facebook og andre ting. Så når moren ønsket kontakt med barnet, viste ikke ungen hva den skulle gjøre fordi den var vandt til å bli ignorert. Dette er ikke et unikt tilfelle, jeg ser slik oppførsel hver dag på bussen og på kafe. Og det gjelder ikke kun småbarn, men også større. Barn trenger å ha kontakt med foreldrene sine gjennom hele oppveksten.

Så foreldre, jeg oppfordrer dere til å ta dere tid til barna deres. Dere gav de liv, nå må dere ta ansvar.

-Z-

Jobbsøking og lav selvfølelse

Etter 7 måneder med å skrive søknader og gang på gang få avslag, begynner jeg veldig godt å skjønne hvorfor noen til slutt gir opp og velger å få støtte av NAV. Det er en begrensning hvor lenge man klarer å si til seg selv at neste søknad vil føre til en jobb, og løfte seg selv opp når du får avslag. Det er utrolig vondt for selvfølelsen når ingen vil gi deg en sjanse. Jeg prøver hele tiden å si til meg selv at det kommer en jobb snart og selv om de ikke vil ha meg, så betyr det ikke at jeg er en ubrukelig person. Men nå har jeg kommet til et punkt hvor det er vanskelig å tro på det. Jeg har ikke lenger lyst å bruke tid og krefter på søknader fordi jeg vet at det vil endte opp med avslag. Ja, jeg vet at man får ikke jobb ved å la vær å skrive søknader, men jeg har ikke lyst å bli giret for en stilling og så bli skuffet.

 




Det gar gått litt framover siden mitt siste innlegg om min arbeidsledighet. Jeg har kommet videre til et par intervjuer, men det har stoppet der. Har søkt sommerjobb i Dyreparken og på pappa sin jobb, så venter på svar fra dem. Hvis det er en ting jeg kan si til arbeidsgivere: ikke si at dere skal ringe/sende mail uansett etter et intervju, og så la vær å gjøre det. Det er utrolig dårlig gjort mot den personen som krysser fingrene og venter på svar. Hvis ikke du har tenkt å gi beskjed, så la vær å si at du skal det.

 



Jeg er heldig som kun ser etter en ekstra inntekt, jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å slite med å få jobb når man har en familie eller bare seg selv å forsørge. Så gjennom min jobbsøkingsprosess har jeg fått et litt annet syn på de arbeidsledige. Jeg har lenge tenkt at det handler om å bare finne en stilling og søke på den, men har innsett at det krever seg mye av deg selv. Både tid og energimessig. Og når man konstant får nei, så føler man seg ikke god nok og da blir det vanskelig å konstant søke på nye stillinger og være positiv. Det er ikke bare bare å være jobbsøker.

-Z-

Hest er hest, og storfe er mat?

Det har vært enormt mye snakk om hestekjøttskandalen den siste tiden, noen dager virker det som om det er det eneste avisene tenker på. Kunder blir bedt om å returnere ferdiglasagner som er kjøpt de siste 6 månedene i tilfelle de ikke inneholder storfekjøtt slik det står på pakken. En liten del av meg ler fordi sånn går det når man kjøper ferdigmat, en annen synes det er skammelig å lure forbrukere på denne måten, og en tredje del tenker på spørsmåletet: hvorfor reagerer så mange på dette?

 



Det største problemet er at man ikke vet hvor kjøttet kommer fra, og det har vært snakk om at det kan finnes spor av medisiner i kjøttet. Det er absolutt ikke greit å drive med slik lureri. Men jeg har en følelse at kanskje en stor del tenker nettopp på at det de spiser er hest. Hest er jo så fine dyr med store vakre øyne, det kan vi vel ikke spise. Det samme er det med hunder og katter, det er jo helt kvalmt at slike nusselige vesner blir spist i Asia. Hvorfor er det slik at hest er hest, mens storfe er mat?

 



Hvorfor er det greit å spise en gris, men det er kvalmt å spise en hund. Dyr er dyr, og dyr er mat, ikke sant? Er en hund bedre enn grisen? Fortjener hunden mer enn grisen å være lykkelig og løpe rundt? Jeg forstår at folk ikke har lyst å spise hestekjøttet som finnes i lasagner for tiden fordi opphavet er ukjent. Men jeg blir sint på dem som ikke vil spise det nettopp fordi det er en hest. Det er tåpelig å sortere dyr etter hvor nusselige de er.  Hos meg så er alle dyr dyr mens grønnsaker er mat, og alle dyr fortjener et godt og rettferdig liv.

-Z-

Tortur er ikke kulturarv!

Jeg ble rasende i går da jeg leste at Spanias nasjonalforsamling skal stemme over om tyrefekting skal bli kulturarv! Min første tanke var , som sikker de fleste dyreelskere tenkte, hva i helvete?! Og dette i 2013?! Tyrefekting er en kamp mellom en hannkveg og en fekter som med stikker tyren med metallhakker og med et sverd kutter de opp tyrens organer mens den desperat løper rundt. Hvis ikke tyren dør av skadene, så får den sverdet stukket i hjertet.



Argumentene er at dette er en tradisjon fra 711, og bør derfor regnes som kulturarv. Siden når skal tortur regnes som kulturarv?! Og siden det er så festelig å se skapninger blir torturert, så bør vi kanskje begynne med gladiatorkamper igjen. Disse kampene er jo en stor del av Romerikets historie, så hvorfor kan ikke det også bli kulturarv?  Det klages jo over overfylte fengsler, så da kan vi ofre fanger for underholdningens skyld! Vinn-vinn for alle, folket får sin underholdning og fengslene får pusterom og kan kutte ned på utgiftene.



Det høres helt fullstendig latterlig og inhumant å begynne med gladiatorkamper, men det gjør også å kutte opp levende dyr for underholdning! Dyr føler smerte like mye som mennesker, og jeg håper inderlig at dette forslaget blir nedstemt. For Spania: dette er patetisk og dere burde skamme dere!

-Z-

Shoppingabstinenser



Jeg har alvorlige shoppingabstinenser. Etter rett over en måned med pengediet har jeg et inderlig sterkt behov for å kjøpe noe fint og unødvendig, eller noe nødvendig, som en bil. Jeg kunne egentlig ha kjøpt alt på dette tidspunktet. Det er sånn rar rastløs følelse i kroppen hvor man føler at man MÅ søke opp ting på nettet og torturere seg selv, og jeg vil så veldig gjerne kjøpe den fine bilen på finn, og passcoveret på etsy og en hund. Jeg har skrevet 5 notatlapper på pc'en som forteller hvor teit jeg er og jeg sparer for å kunne bruke penger på reisene mine. Men de er så himla lenge til! Hvor gøy er det å nekte meg passcover nå fordi jeg skal reise i januar 2014?! Jeg har også en lapp som forteller meg at jeg ikke kan kjøpe bil før jeg har betalt ned studielånet mitt på 102 000. Summen av bilen jeg ser på er rundt halvparten av studielånet mitt, så det er jo helt logisk at siden jeg har så godt busstilbud så bør jeg venta. Men jeg bare hater så inderlig å ta bussen i -10! Og ellers å, men mest på vinteren. Og kjøper jeg meg en hund nå, så kan jeg ikke reise eller flytte inn i studentbolig senere, så det er også en logisk å vente.

Jeg hater pengedieten akkurat nå, men jeg vet det vil lønne seg i lengden. Det bare suger så ekstremt hardt!

-Z-

 

Når jeg blir stor så skal jeg bli...

noe. Det er svaret på hva jeg skal ha som yrke om et par år og hvilken utdanning jeg skal ha. Siden 9.klasse har jeg hatt en plan for fremtiden, på et tidspunkt hadde jeg til og med en 10 årsplan. Jeg fulgte planen min, helt til nå. Nå er jeg hjelpesløs og ikke vet hva jeg skal gjøre med meg selv. Det er altfor mange valg, og ofte skulle jeg ønske noen kunne ta valget for meg. Derfor skal jeg nå ramse opp ting jeg liker/liker ikke og kan/kan absolutt ikke, så skal dere si hvilket utdanning jeg bør ta, ok? Og hvis dere klarer det, så tror jeg dere kommer til å bli verdens beste karriererådgivere.

 

 

                                                                                                                

Jeg vil veldig gjerne jobbe med mote, kanskje motejournalist. Men det skal også 90 % av jenter på min alder. Har også et stort ønske om å bli berømt, enten det er på scenen, bloggen, eller med egen butikk. Jeg kan absolutt ikke, og da mener jeg virkelig kan ikke tegne. Er ikke så superflink til å sy heller, selvom jeg prøver å forbedre meg. Så designer er uaktuelt. Selvom jeg vil jobbe med mote, så har jeg lyst å gjøre noe meningsfult. Jeg er en aktiv miljøforkjemper, så kanskje noe innen det? Jeg kan bli den nye Gundhild Stordalen. Vurderer ingeniør i forbybar energi fordi det er konkret og stor mulighet for jobb. Men så er spørsmålet: er det nok for rastløse meg? Jeg vil heller ikke gå på skole så veldig lenge. Samtidig er jeg veldig glad i dyr, så har tenkt på dyreveterinær. Men er allergisk mot katt, og er ikke det minste glad i biologi som fag + 6 år med skole frister minimalt. Jeg er kreativ og omgjengelig, så har tenkt muligens Westerdals, men som sagt, jeg kan ikke tegne. Midt oppi dette har jeg lyst på 3 barn, to hunder og en katt med bosted i Kristiansandområdet.

Oppsummering: kreativ, opptatt av miljø, interessert i mote, kan ikke tegne, jobb i Kristiansandområde.

 

Håper dere har tips om hvordan jeg kan komme ut av dette kaoset av tanker, hvis ikke så får jeg bli trofekone og leve på min fremtidige mann.

-Z-

Pyntedukke.

Jeg er en pyntedukke. Jeg er en trofekjæreste som elsker å bli vist frem. Jeg liker rosa og glitter, og kunne gått med høyhælte sko hver eneste dag hvis det ikke hadde vært for snøen. Jeg liker meg selv best med sminke, og gjerne i leppestift. Mote og blogger er min interesse og jeg kan sitte en evighet på datan og lese om dem begge. Joggebukse er ikke min greie utenom på søndager, og korte skjørt går inn i den daglige uniformen. Hater du meg allerede? Tenkte meg det.



Jeg omfavner alle mine sider. Så når jeg var på byen og ble kalt en pyntedukke, tok jeg meg ikke nær av det. Men når idioten begynner å kalle meg en bortskjemt prinsesse uten hjerne, da begynner det å bli galt. Det var ikke mange ord vi vekslet før han begynte å angripe meg og kalle meg stygge ting. Og alle disse tingene han påsto jeg var, fikk han kun utifra hva jeg hadde på meg. Rosa leppestift og leopardkjole. Hadde han tatt seg 30 sek til å spør hva jeg drev på med, hadde han fått dette til svar: Jeg er en psykologistudent, som samtidig driver mitt eget enkelpersonsforetak. Til høsten skal jeg reise, før jeg begynner på ingeniørstudier i fornybar enegi.Jeg er vegetarianer som er sterkt engasjert i miljøvern og kampen om dyrenesrettighet. Jeg har nylig begynt å engasjere meg i Amnesty og har i flere år vært hatt verv i forskjellige organisasjoner. Så kall meg gjerne pyntedukke, men hjernedød, det er jeg ikke.




Dette har jeg kun opplevd én gang, og håper den blir den siste. Mer uvitende og irriterende person enn han skal jeg se langt etter.  Det er ekstremt hvor fort andre kan mene ting om deg kun basert på hva man har på seg den dagen. Hadde jeg hatt på meg dongribukser, null leppestift og en t-skjorte, hadde samtalen nok vært en annen. Men dette gjelder ikke bare fordommer mot jenter som liker å pynte seg, dette gjelder alle som er forskjellige enn deg. Under sminken(eller mangelen på sminke) og klærne så er vi alle unike mennesker med egne historier, og alle fortjener å bli behandlet som det.

-Z-

Når monstrene kommer krypende tilbake

Alle med en kronisk sykdom opplever det. Symptomene som kommer krypende, formen blir dårligere og du vet at nå skjer det snart igjen. Mens alt dette foregår lurer du på når det vil slå til for fult. Vil det ta dager eller uker. Når blir du sengeliggende igjen, kommer det til å bli mildt eller enda verre en forrige gang. Så tar sykdommen tar over og du forsvinner, eller i det minste store deler av deg gjør det.



Jeg merker det i hele meg at noen er ikke som det skal være. Det er bare et stort hat og sorg som ikke ser lys i tunnelen. Jeg har en stor spenning i kroppen, som trenger å komme ut. Jeg får impulser om å hive mobilen min i gulvet eller slå noe for å få det ut. Jeg er konstant sur, alt irriterer meg og kreativiteten er på bånn. Jeg vil bare låse meg inne, se på serien og vente til neste fase. Jeg får så dårlig samvittighet fordi jeg har ikke lyst å være frekk mot mamma, jeg ser jo at hun bare prøver å være snill. Men alt hun gjør og sier trigger noe. Så hva gjør man? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg skal stoppe det, eller gjøre det bedre, så det enkleste er å bare vente til det passerer. At det skulle komme rett før eksamen er jo en sann glede, spesielt siden det betyr at jeg har null konsentrasjon og ender opp med å hive boka i veggen. Krysser fingrene for hjernen min tar seg sammen, så har jeg time hos psykologen om en ukes tid.

-Z-

Dagens tanke.

Den jenta du gikk på barneskole med, men som flytta til en annen by, har du noen gang tenkt på hva hun gjør nå? Eller han gutten du en gang klinte med på fest og aldri så igjen. I går begynte jeg plutselig å tenke på alle de jeg en gang kjente/klinte med/ikke snakket så veldig mye med, og hvor de er nå. Hva gjør de, hva slags mennesker er de, lever de i det hele tatt? Ikke på en trist måte, men ren nysgjerrighet. 

I et lite øyeblikk vurderte jeg seriøst å ta kontakt med alle de jeg kunne finne. Sende en mail/Facebook-melding og bare "hei, hvordan er livet?". Jeg hadde syntes det var hyggelig å få en sånn melding, men tror nok jeg ikke tørr å sende selv. Hva om de har glemt deg, hva om de synes det er super kleint, eller om det bare ikke skjedd noen ting spennende og hele samtalen blir litt død. Dette ble ikke et særlig langt innlegg, men ville dele denne tanken med dere og vite om dere også tenker på gamle kjenninger en gang i blandt.

-Z-

Når livet gir deg slemme mennesker, hva gjør du da?

Når livet gir deg slemme mennesker, presser du de flate til limonade eller hiver de ut igjen? Alle har en person som de hater misliker sterkt. Noen ganger forsvinner de av seg selv, andre ganger må man jobbe litt for at de skal forsvinne. Jeg er generelt en omgjengelig person som kommer overens med de fleste. Hvis ikke de er helt min type folk, så kan jeg i det minste se noe godt med de. Men det er en person som jeg absolutt ikke kan tolere. Så hva gjør man når denne personen gang på gang inflitrerer livet mitt? Prøve å være den større personen eller vaskeekte bitch?



Jeg har prøvd, gud/universet/karma vet at jeg har prøvd å bli venn med denne personen og vært det større menneske . I hele 13 år har jeg prøvd uten hell. Hver gang jeg tror jeg endelig har blitt kvitt personen, så kommer den brautene inn i livet mitt. Den blir venn med mine venner og jeg sitter igjen undrene: er det noe galt med meg eller er det noe galt med alle andre? For hvordan er det mulig at de ikke ser det jeg ser. Er det universet som tester min tålmodighet, kanskje det er foreldrene mine som vil finne ut hvor godt de har oppdratt meg. For dette kan umulig være tilfeldigheter! Så er det på tide å ta fram bitchen? Det er virkelig ikke meg å skape bråk og være konfronterende, jeg er mer den stille typen som lar frustrasjonen min gå ut i et blogginnlegg og så la det gå. Jeg er litt skeptisk til å gå ned til deres nivå og spre falske rykter bare for å skade. Men hvor lenge kan man holde på å være flink pike? Er det når de kaprer vennegjengen og får deg til å fremstå som en sjalu psykopat? Eller vente til de går enda lenger?

Hva tenker dere om hva jeg bør gjøre? Har dere også en slik person?

-Z-

John Olav Nilsen & Gjengen

Her kommer noen bilder fra konserten i går. Stemingen var skikkelig bra, og jeg hadde kapret en plass helt foran. Klarte ved et uhell å flashe halve BH'en, men når man er ung så er det lov å være litt groupie.

{Kveldens egentlig underholdning var han som spilte på keyboard. Kulere dansemoves må man se langt etter}


Selvom kvelden var ordentlig bra, så er det noen ting som gikk meg på nervene. Det første var publikum! Jeg ble helt flau når noen middelaldrende kvinnfolk begynte å gaule midt under konserten, det gikk så langt at jeg måtte hysje på dem. Men uheldigvis så var det ikke bare dem som ikke kunne oppføre seg. Under rolige sanger kunne jeg høre masse folk som prata og forstyrret. Greit nok at du ikke kan sangen, men oppfør deg! På slutten var det også et par stk som kravlet opp på scenen. Han ene gikk så langt at han dro mikrofonen ut av hendene på John Olav. Hva er galt med deg?! Først kravler du opp på scenen, så er du så arrogant at du tar mikrofonen til vokalisten. Respektløst!
Nr.2 var at  bandet var 1 time og 10 min forsinket! Jeg kan vente 10-20 min fordi noen ganger kan ting oppstå, men 1 time og 10 min er altfor drøyt. De kommer for å gjøre en jobb, og da synes jeg ikke arrangørene skal tolerer divatendenser.

-Z-

"Hva spiser du egentlig?"

Nå har jeg vært vegetarianer i 3 uker (3 år høres mye kulere ut,men alle må begynne et sted), og det går veldig bra. Det eneste problemet er min kresenhet.. Jeg liker verken sopp, ost, tomat, paprika, bønner eller suppe, og det absolutt verste er tilberedte grønnsaker. Yes, dette høres galt ut, ikke sant? Derfor er det ikke rart at når folk får høre dette så spør de: "hva spiser du egentlig?". For selv om det høres ut som jeg har eliminert alle vegetaralternativene, så sitter jeg ikke og knasker salatblad hele dagen.



Det absolutt verste jeg har opplevd til nå er akkurat det som er nevnt i bilde. Bare jeg nevner at jeg er kald eller sliten, så må det være fordi jeg ikke spiser kjøtt. Fikk tatt igjen på mamma her om dagen når hun klagde på at hun var så kald. Gjett om hun fikk høre det. Em smule ondt, men hun tok poenget. Tilbake til tema: jeg lager fullverdig vegetarmiddag hver eneste dag, dette er en sann glede byrde i hverdagen ettersom jeg misliker på det sterkeste å lage mat. Men dette er min livstil nå og det er en begrensning hvor lenge jeg kan leve på frokostblanding. Derfor skal jeg dele oppskrifter for den kresne vegetarianer som både er næringsrike og gode. Foreløpig har jeg ikke funnet særlig mange, men det o'store internett har ikke delt alle sine hemmeligheter enda.

-Z-

Det motsatte av slankepress, og sårer like mye

Siden jeg kunne gå, så har jeg vært en spinkel liten sak. Jeg ble ertet på barneskolen fordi jeg var tynn og blek, og meg og ei venninne hadde en avtale om at hun skulle gå ned 5 kg og jeg skulle gå opp 5. Når jeg ser tilbake på dette så var det latterlig fordi vi gikk på barneskolen og var to sunne, flotte barn. Ertingen sluttet dessverre ikke etter barneskolen og jeg har nå blitt vandt til å høre at jeg er altfor tynn og må begynne å spise. Men fortsatt så sårer det meg å høre slike ting.




Det virker som mange tror at de har rett til å hakke på oss som muligens er litt undervektige. Hvilken rett har du til å kritisere vekten min og påstå at jeg må ha alvorlige spiseproblemer? Ville du gått hen til en overvektig person og si at de er altfor tjukke og må slutte å spise? Jeg har et inntrykk at det er "in" å kritisere tynne og at det er mobbing å kritisere overvektige. Men begge deler sårer like mye. Det er like vondt å høre at man ser ut som en anorektiker som å høre at man ser ut som en flodhest. Det som sårer meg mest er når mamma sier at jeg er tynn, og at hun og pappa har begynt å raportere til hverandre hvor mye jeg spiser hver dag. Jeg forstår at de er beskymret og vil mitt beste, men vi er en naturlig slank familie. Det blir bare altfor mye fokus på meg når det ikke er flere barn i huset.





Dette er ikke fornektelse, dette er fakta: jeg har ikke spiseforstyrrelser. Jeg spiser ofte, spesielt nå som jeg er vegetarianer. Jeg spiser til jeg blir mett. Hele livet har jeg hatt vansker med å legge på meg, men det betyr ikke at jeg er syk. Kroppen min er skapt på denne måten og selv om tallet på vekten er muligens lavere enn gjennomsnittet, så er det ingenting galt med meg. Derfor vil jeg også be alle slutte å kritisere modeller. Noen sliter med spiseforstyrrelser og de trenger hjelp, men mange ser også sånn ut. Jeg er glad for at det er finnes en bransje som omfavner den type kvinner som ikke har særlig til former og er naturlig tynne. Vi er like mye kvinner som alle andre og jeg vet ikke om det kommer av misunnelse eller beskymring, men la oss være i fred.

-Z-

Dyretesting.

Ingen kan si at de er oppriktig glad i dyr hvis de ikke bryr seg om produktene de bruker er testet på dyr. Et unntak er medisiner, for etter det jeg vet er det ingen medisiner som ikke blir testet på dyr først. Det knuser hjerte mitt at flere dyr måtte lide slik at jeg kan ta allergipillene mine trygt hver dag.

For at du skal bruke sminke, hudprodukter, til og med tamponger, så må uttalige dyr først bli mishandlet for at dette skal bli en mulighet. Er dette riktig? Nei! Det er ikke riktig at dyr skal få giftige stoffer på øyer og hud, til og med få sprøyter med gift. Alt dette skjer uten smertestillende eller narkose, de er spent fast og dyrene blir avlivet når de ikke er brukbare lenger.  De lever i små bur hvor de opplever ekstrem mengde stress daglig og utvikler ofte selvdestruktiv adferd hvor de gnager på seg selv. Jeg fikk tårer i øynene når jeg googlet dyretesting for å finne bilder, det er ubegripelig hva de holder på med.

 



Det som er enda verre, er at det finnes faktisk alternativer til dyretesting! Alternativer som cellekurer, datamodeller og utprøving på organismer som alger og sopp, er like trygge og ofte bedre alternativer enn testing på dyr. Produsenter som allikevel velger dyretesting, burde etter min mening ikke få lov til å selge produktene sine og få kraftige bøter. Den gode nyheten er at vi som forbrukere kan gjøre noe med det. Dyrevernalliansen har laget en liste over hvilke merker som ikke tester på dyr. Denne kan du finne her. Til daglig bruker jeg Isadora og EOS.  PETA har også en liste som er hjelpsom hvis du skal kjøpe utenlandske produkter. Så vær så snill, neste gang du kjøper et produkt, skriv ut denne listen og sjekk om produktet ikke er testet på dyr. Menneske har tatt vekk dyrenes stemme, og det er nå opp til oss å ta den tilbake! Natracare tester ikke sine bind og tamponger på dyr, personlig synes jeg det er helt jævlig at andre produsenter gjør det, og derfor oppmuntrer jeg alle til å boikotte Libress, Always og de andre firmaene. Et utrolig godt alternativ er menskoppen som jeg har testet og skrevet om her. Jeg vil ikke oppmuntre å kaste de produktene dere allerede har kjøpt hvis de er testet på dyr. Dette vil ikke hjelpe dyrene, og ikke miljøet. Så bruk opp det du har, selv om det er vanskelig når man har disse bildene på netthinnen, og kjøp heller dyrevennlig neste gang.

Jeg håper dere sprer ordet om dyrevennlige produkter og ser at det ikke så vanskelig å holde seg unna produkter som er testet på dyr. Jo flere vi er, jo bedre hverdag kan vi skape for dyrene!

 

-Z-

 

Nakenhet på Snapchat



På Snapchat har det blitt vanlig å sende trakasserende bilder, dette inkluderer nakenbilder. På NRKs nettside er det en sak om dette i dag, og Medietilsynets leder for Trygg Bruk-senteret, Pia Lang, synes det er betryggende at ungdom ikke reagerer på dette. Jeg blir litt paff over denne uttalelsen. For hvis de ikke bryr seg at de mottar nakenbilder, så er det sannsynlig at de heller ikke bryr seg at de sender dem heller. Er det greit å sende nakenbilder til hverandre og ikke bry seg særlig om det? Føler meg fryktelig gammeldags, men jeg mener at dette er helt koko. For meg er det helt feil at ungdom har sluttet å bry seg. Nakenbilder forsvinner ikke av seg selv, de blir lagret og kan bli utnyttet på det groveste.  Det har vært flere saker opp i media om nakenbilder på avveie som blir solgt osv. Dette ble et veldig kort innlegg, men jeg synes det var så merkelig uttalelse, og måtte få vite om det er meg som er koko.

Hva mener dere om nakenhet på Snapchat?

-Z-

 

Kilde:http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.10865114

 

2013: året hvor alt kan skje!

Jeg har en utrolig god følelse ang. 2013. Dette skal virkelig bli mitt år! Ofte(og noen ganger heldigvis) lyver magefølelsen for meg, men en så sterk og god følelse kan ikke ta feil. 2013 skal bli året jeg finner meg selv igjen og begynner å leve. Jeg har allerede skrevet et innlegg om hva jeg vil gjøre for en bli en bedre person, men det er enda flere ting jeg har lyst å oppnå! Det er en uendelig sti av optimisme og drømmer jeg går på for tiden.

 




En av de viktigste tingene for meg er å finne tilbake selvstiliten jeg hadde i 2.vgs drama. Det var et merkelig år med mye depresjon, men også det året jeg følte meg veldig komfortabel med meg selv. Jeg gikk i rare(jeg synes de var kule!) og fargerike klær, brukte rød leppestift på skolen og brydde meg ingenting om hva andre syntes om klesstilen min. Når jeg begynte i 3.vgs allmen turte jeg ikke lenger å skille meg ut og begynte å skli inn i mengden. Mye svart,mørkeblått og hvitt. Jeg ble også sterkt plaget av eksem i ansiktet og kunne dermed ikke bruke sminke. Dette satt en stor bulk i selvstiliten min. Denne uheldige klestrenden henger fortsatt med meg, hallo ulltrøyer og joggebukse! Aldri i livet om jeg hadde gått ut døra tidligere slik jeg gjør nå, så dette må forandres! Jeg kan fortsatt ikke bruke sminke, men det betyr ikke at klærne mine trenger å se ulykkelige ut. På tide å omfavne det kreative og fargerike igjen, og føle meg igjen som den sprudlende personen jeg er!

 




Nummer to på listen er å engasjere meg og oppleve ting. Ikke mer sitte foran tv/pc hele dagen, jeg må ut! Har allerede tatt et steg i riktig retning og har for alvor begynt å planlegge Kinaturen jeg skal ha i september, spennende! I mindre skala skal jeg på Amnestymøte om et par uker, og jeg skal jobbe med studentradio. Hovedsetningen for 2013: ut av komfortsonen. Her skal det leves, og ikke se/lese om andre som lever.

 



Nummer tre er å sette kreativiteten min ut i livet. Jeg har så mange tanker og ideer inni hodet mitt, nå må jeg bare ta meg sammen og virkeliggjøre dem. Jeg vil lære meg så sy ordentlig, strikke fine ting, kanskje lage et lappeteppe. Det beste hadde vært å spille teater igjen, men fram til jeg får sjansen, så er håndarbeid et fantastisk sted å slippe kreativiteten fri. Min første kreative oppgave blir å lage en stor plakat med alle mål og drømmer for 2013 som jeg skal henge over sengen. Den skal jeg se på hver morgen og kveld, og bli minnet alle de fantastiske tingene jeg vil oppnå.

-Z-

 

En firkant blant rundinger

På nyttårsaften feiret jeg sammen med min kjæreste og hans kompiser. Jeg har gått lei av alkohol, var derfor edru og klar for å takle alle katastrofer som kan komme av tenåringsgutter, alkohol og fyrverkeri. Senere utover kvelden ble en av kameratene skikkelig dårlig, så jeg tok på meg ansvaret for å passe på at han ikke druknet i spy og lignende. Mens jeg tullet han inn i tepper og så etter mobilen hans, fikk jeg et spørsmål som fikk meg til å tenke: hvordan er det å være den voksne blant alle drittungene?




Det spørsmålet har jeg egentlig tenkt på flere ganger, men har aldri opplevd at noen har spurt meg om det. Regnet med at ingen hadde lagt merke til at det alltid er meg som tar meg av de sanseløse fulle, det er alltid meg som må følge saueflokken til bussen og det er alltid meg som generelt tar ansvar. Jeg liker ikke høy musikk og synes det er passende å gå hjem før 1. Og når andre vil gjøre dumme og farlige ting ,er det meg som står og roper at dette er idiotiskt. Det er ikke bare på fest jeg føler meg som den voksne. Siden jeg gikk på ungdomsskolen, så har jeg vært litt annereldes enn de andre. Jeg har ikke brydd meg så mye om det de andre syntes var kult, og følt meg litt utilpass med de på min egen alder. Når jentene snakket om Paradis Hotel i 9.klasse, så ville jeg mye heller snakke om Palestinakonflikten. Når jeg skal treffe nye mennesker med en blandet aldersgruppe, har jeg alltid gått for de som er et par år eldre. Det kommer av at jeg ikke føler at jeg klarer å snakke med de som er like gamle som meg, spesielt tidligere når jeg var kraftig politisk aktiv. Heldigvis har det blitt litt bedre nå, men alikevel føler jeg meg ofte som en firkant blandt en gjeng rundinger.

 



Selvom jeg er en firkant nå, så håper jeg i det minste å bli en oval en gang i tiden. Blir nok aldri en komplett runding, men det er lov å håpe at jeg finner noen som ikke synes det er rart at jeg kun drikker av og til, at jeg er sterkt engasjert i etisk klesproduksjon, miljø, Palestinakonflikten og dyrevern. I mellomtiden har jeg ingenting imot å være festmamma for alle som trenger meg.

-Z-

Starten på en bedre livsstil

Jeg liker tanken på at når et nytt år begynner, kan man velge å fornye seg selv og bedre. Hvert år pleier jeg å ha nyttårsforsetter, men denne gangen skal det være en endring i hele livsstilen. Jeg skal kort fortalt bli en bedre versjon av meg selv.


Jeg har lyst å bli endre flinkere til å kutte ned på utslipp og bli enda mer miljøvennlig. Det er alltid noe jeg kan gjøre for å bli flinkere, blant annet slutte å bli kjørt overalt. Når man har foreldre som kjører meg rundt og en kjæreste med bil, så frister ikke bussen noe særlig. Men det skal jeg gjøre noe med! Bli flinkere til å ta buss står høyt på listen. Skal også kutte ned på søppel, blant annet gjenbruke grønnsaksplastikkposer fra butikken. Det er helt lov å legge de i en skuff og ta de fram neste gang man skal kjøpe grønnsaker/frukt på butikken.



Den største forandringen blir å slutte å spise og kjøpe avlet kjøtt. Dette er mest av etiske grunner, men  har også en stor miljø- og helsegevinst. Jeg er ikke imot å spise kjøtt, så jeg tilater meg selv å spise elg og andre dyr som er drept via jakt. Men jeg er sterkt imot forholdene avlede dyr lever under, spesielt kyllinger. Jeg ønsker ikke å støtte kjøttindustrien, og kommer dermed ikke til å kjøpe og lage kjøttmiddager til familien og andre kjøtt-spisere. Jeg blir så sint når vegetarianere for.eks kjøper en ost og skinke-baguett, og så hiver de skinken. Da kunne de likte godt spist skinken og det dyret hadde død for noe istedenfor å havne i søppla.  Jeg skal også prøve veldig hardt å kun kjøpe økologiske egg og meieriprodukter.



Det har vært mye snakk i media om de elendige forholdene tekstill-og elektronikkarbeiderne jobber under, og derfor skal jeg undersøke hvert eneste merke jeg vurdere å kjøpe fra. Dette kommer nok til å minske shoppingen min ekstremt og dette er også en god ting for miljøet. Kjøp brukt, lån fra venner og familie, eller sy om det du allerede har, kjøp fairtrade. Engasjer deg i underskriftskampanjer for en bedre hverdag for fabrikkarbeidere. Dette er en så ny sak at jeg tror det vil ta et par år før myndighetene og kleskjedene er villige til å virkelig gjøre noe med det. Jeg har også tatt kontakt med studentgruppen til Amnesty og skal bli aktiv der etter nyttår.

Dette er bare noen av de tingene jeg har lyst å gjøre for å bli et bedre og mer miljøvennlig menneske. Kommer nok til å dele flere tips og holde dere oppdatert på hvordan dette kommer til å gå. Del gjerne hva dere ønsker å gjøre i løpet av 2013.

-Z-

Våpen.

Det har vært store debatter ang våpeneierskap i USA etter skolemassakeren i Newtown. Skytevåpenvold tar livet av 34 amerikanere hver dag (!), allikevel mener National Rifle Association (NRA) at det eneste som hjelper er våpen mot våpen. NRA mener også at Piers Morgan (journalist) bør utvises fra USA etter han tok et klart standpunkt mot våpensalg. Dette ser de på som et angrep på grunnlovstillegget som gir amerikanerne rett til å bære våpen.



Jeg er nok en mer "make love, not war" type som er skremt over at det finnes vestlige land hvor folk føler et så sterkt behov for å bære våpen. Og enda verre at det er et tillegg i grunnloven om det. I dag er det våpeninnsamling i store deler av USA  hvor våpeneiere kan levere inn våpnene sine til politiet uten å måtte svare på spørsmål. I bytte får de matkuponger til en verdi opp til 200 dollar (1100 kr).  Dette synes jeg er et bra tiltak, men samtidig har også våpensalget økt etter massakeren. Befolkningen er redd for at våpenloven skal skjerpes inn og dermed hamstrer de våpen.

Jeg er virkelig delt i denne saken om våpeneierskap. Våpen fører aldri til noe godt og det er skummelt at noen kan bryte seg inn i huset ditt og true deg med ditt eget våpen. I pyskologien har vi også lært at i krisesituasjoner kan ting virke som noe annet enn det de virkelig er, og det kan føre til drap på uskyldige. Men på en annen side, hvis jeg hadde bodd i USA, så hadde jeg nok følt meg tryggere med et våpen i huset, siden "alle andre" har våpen. Men når alt kommer til alt, så tror jeg fortsatt på at våpen ikke er svaret. Ja til strengere våpenlov, og ja til tryggere byer. Og ja til å fjerne det tåplige grunnlovstillegget.

-Z-

 

Gleden av å gi.

Jeg blir alltid super gira når jeg klarer å finne en gave som jeg synes er awsome og omtenksom. Jeg nistirrer på personen helt til de åpner den og blir ekstremt skuffet hvis de ikke blir like glad som jeg hadde sett for meg. Husker godt et eksempel når jeg hadde gitt ei venninne en omtenksom gave (det var ikke en gang en gaveforpliktende anledning!) og jeg fikk ikke den reaksjonen jeg hadde håpet på. Gikk rundt henne i 5 min og sa: "er det ikke en fin gave? Liker du ikke gaven? Er ikke gaven bra?". Jepp, litt psyko på gavefronten ja.



Når vi snakker om psyko, så har jeg i flere dager prøvd å bestikke kjæresten min til å åpne julegaven sin tidlig. Man skulle tro at jeg ville åpne min, og det vil jeg jo selvsagt, men jeg er mer gira på å se han åpne gaven fra meg. Derfor liker jeg mye bedre bursdager, for da kan jeg nistirre helt til de åpner den og blir like glad som meg. Kort historie kort, han må ta bilde av seg selv mens han åpner gaven sin og blir glad. Ikke misforstå, jeg like veldig godt å få gaver. Men jeg har vansker for å vise gleden med mindre det er noe skikkelig bra/omtenksomt/nydelig noe. Derfor kan det fort bli litt kleint å få kjipe gaver. Feiler totalt på skuespillerevnene mine på den fronten.

Så hvordan er du? Blir du glad for alt eller er du like dårlig til å entusiastisk over OK gaver som meg?

 

Når verden ikke gikk under.

Husker når jeg for første gang hørte at verden skulle gå under 21.desember. Jeg gikk vel i 9 eller 10.klasse og se på en 1 timers dokumentar hvor de viste bevis på at dette var sant. Må innrømme at jeg var redd, og selv i forigårs var det litt sånn "kommer det faktisk til å skje noe?". Men kan ikke si at jeg skalv i går av frykt for at noe skulle skje. Men hva med dem som faktisk gjorde det? Alle de menneskene som har bygd rom de kan gjemme seg i og har hamstret mat og våpen, alle de som har flyktet opp på et fjell i Frankrike fordi romvesnene i fjellet skulle fly til de sikkerhet. Hvordan føler de seg i dag?

 




Jeg får veldig vondt av de som oppriktig trodde at jorden skulle gå under i går og har vinklet de siste årene av livet sitt rundt denne hendelsen. Kommer de til å få psykiske problemer i etter tid? Helt ærlig så tror jeg ikke de er riktig gode i hode til å begynne med hvis de tror det bor romvesner inni et fjell, men skuffelsen kan bli enormt belastende. Det er litt som å si til en 5-åring at julenissen ikke finnes, bare i mye større skala. Jeg håper egentlig at de har det bra og kan begynne å leve livet sitt igjen. Jeg er glad at verden ikke gikk under. Rimelig kjipt å bruke 14 år på skole og for å så forsvinne sammen med resten av kloden rett før julaften.

-Z-

Jeg er en samler.

Har du sett det programmet på TLC om mennesker som fyller huset sitt med ting og bryter sammen hvis de må kaste noe? Det er meg om 10 år. Jeg sitter på gulvet og prøver å rydde i tingene mine, men det går ikke. Jeg blir helt stressa med tanke på at jeg må kaste en kinobillett som er 5 år gammel (har en boks full av gamle billetter) og når søstra mi bestemte seg at det var hennes oppgave å rydde i tingene mine ble det for mye. Tror jeg blir så facsinert av de som er med i  programmet fordi jeg ikke har lyst å ende opp som dem. Jeg har ikke lyst å sove på gulvet fordi sengen har forsvunnet under bokser. Men jeg har jo ikke lyst å kvitte meg med tingene heller.

 

(Så sykt meg om et par år)


Merkelig nok har jeg ikke problemer med å kvitte meg med klær, vesker, smykker og lignende nyttige ting. Det er sånne småting som permer, stoffrester, rammer, og masse annet skrot  jeg ikke klarer å kvitte meg med. Tingsom jeg kanskje får bruk for, men mest sannsynlig kommer de aldri til å se dagslys igjen.Så der kommer beskymring nr.2 inn: hva om jeg ikke blir en tingsamler, men en dyresamler? Jeg elsker hunder over alt på jord og ser for meg at jeg blir den gale hundedamen som lever med 20 hunder i en leilighet.  Så kanskje kommer jeg til å ha en leilighet full av hunder OG permer, stoffrester og annet skrot.

Er det flere der ute som tørr å innrømme at de blir stresset av å kaste ting? Så kan vi være emosjonelle samlere sammen og jeg kan føle meg litt mindre gal.

-Z-

 

Det er ikke nok at drømmene drømmes

Beklager for at jeg har vært så fraværende på bloggen den siste tiden. Jeg har en tendens til å bli oppslukt av nye prosjekter, og den siste tiden har all kreative og skapende energi gått til min nyåpnede epla-butikk : Den Grønne Ugle. Jeg har over lengre tid sittet og sett på forskjellige ting jeg kan lage, og endelig tok jeg meg sammen og gjorde dagdrømming av til virkelighet. Det er ikke nok at drømmene drømmes, de må gjøres virkelig. Den Grønne Ugle er en butikk med fokus på å se nye muligheter i gamle/ødelagte ting og gi de nytt liv som noe annet. Foreløpig er det begrenset med vareutvalg, men mer kommer veldig snart. Håper dere vil stikke innom,  og jeg lover å bli flinkere til å blogge (uansett).

 

-Z-

Jeg liker ikke jul.

Jeg liker ikke jul, enkelt og greit. For meg er det en oppskrytt høytid som kun består av stress og ekkel mat. Jeg føler nesten det er litt tabu å si at man ikke liker jul fordi det er så stort press om at i jula så skal alle ha det hyggelig og kose seg med familien. Men jeg synes ikke det er hyggelig. Når man på "tvang" skal samles og spise bestemt mat og skal ha det hyggelig, så finner jeg veldig vanskelig å kose meg. Ikke misforstå, jeg er glad i familien min. Men det er så mye som skal gjøres på julaften, at hyggen forsvinner. Jeg velger når som helst en helt vanlig dag med familien min istedenfor julaften.

 




 

Jeg tror også at det er dette hyggepresset som gjør at så altfor mange føler seg ensome. For kanskje er det flere som ikke liker jul, men skaper en lykkelig fasede som gjør de ensomme enda mer ensomme. Gavepresset tar også gleden vekk fra mange. Det finnes en god del familier i Norge som ikke har råd til å kjøpe gaver til barna sine og da kanskje opplever seg selv som dårlig foreldre. Jeg forstår ikke greia med gaver på julaften og hadde synes det var greit om jeg ikke fikk noen. Men jeg forstår at det må være vanskelig å ikke kunne gi barna sine noe alle forventer at du skal gi, selv om det ikke er en livsviktig ting. Så lenge barna får omsorg og mat, så burde det holde.

Jeg ønsker meg en julrevolusjon,  hvor nestekjærlighet er i sentrum, og vi kan slippe gavepress og julemas. Jeg blir veldig varm i hjerte når jeg leser om mennesker som inviterer ensomme hjem til seg i juletiden og håper jeg en dag kan gjøre det samme.

-Z-

Ondskap.

Tror du på ondskap? Det gjør nemlig ikke jeg. Kanskje jeg er naiv for at jeg tror på at det er noe godt i alle, men etter jeg har begynt på psykologistudie så har jeg blitt enda mer klar over hva forsømmelse og traumer kan gjøre med en person.

Jeg tror på at barn er født som blanke ark og blir formet av sine foreldre, og med et stort godhets potensiale. Men som sagt, de blir formet av sine foreldre og omgivelser. Og hvis omgivelsene forsømmer dem og sier at det er greit å mishandle dem man er glad i, så selvfølgelig vil de gjøre nøyaktig det samme når de vokser opp. Jeg har vokst opp med at hvis noen med vilje stjeler noe, så er det fordi de trenger det mer enn meg, og dette tror jeg fult og helt på også i dag.  Selvom de kanskje gjør det med vilje, så tror jeg det ligger noe mer alvorlig bak enn at de har lyst på eiendelen min. Kanskje det er oppmerksomhet, kanskje det er maktfølelse. Men jeg tror ingen vil gjør det bare for å være slemme. Mange "onde" handlinger kommer også ut av uvitenhet tror jeg. Små barn som skader dyr vet ikke bedre, fordi de ikke har lært at dyr har følelser(tydligvis har mange voksne heller ikke lært det), men derfor er det viktig å lære andre hva som er rett og galt.

 



Jeg skal til og med gå så langt som å si at jeg ikke tror Anders Breivik er ond. Jeg tror ingen friske mennesker ville kunne gjøre noe som han. Han må noen sterke traumer som sinnet løser ved å slå av alle «normale» funksjoner som samvittighet og empati. Jeg mener også 100 % at diktatorer er psykopater eller har en annen form for personlighetsforstyrrelser.Du fungerer ikke riktig hvis du vil heller ødelegge landet ditt og la sivil befolkningen dø,  enn å gi opp makten.




Ettersom omgivelsene og oppvekst er utrolig sterke faktorer, så er det ubeskrivelig viktig å følge med på hva som skjer med barn. Visste du at det er ikke et godt tegn hvis et lite barn har lyst å sitte på alles fang? Dette er et tegn på at omsorgspersonen ikke tar godt nok vare på barnet og dermed kan alle være "mamma" eller "pappa". Dette forholdet kan lett fikses, men man må bare være oppmerksom og vise kjærlighet. Hvis ikke det fikes, så vil barnet igjen gjøre dette med sine barn og så blir det en ond sirkel. Mobbing er også en mye sterkere faktor til dårlige handlinger enn folk tror . Det er en grunn til at ungdom går løs med maskingevær på skoler og lignende. Alt kunne blitt forhindret hvis tegnene på omsorgsvikt kunne blitt fanget opp tidligere.

Hva mener du? Er mennesker onde eller er du mer som meg som mener at omgivelser har mye å si?

-Z-

Fanget i min egen tilværelse

Dagene går, selv om det føles ut som ting står stille.Jeg er forferdelig rastløs og vil ut og gjøre ting, samtidig som jeg ikke kommer på noen ting å gjøre. Det sies at ønsker man forandring, så må man skape det selv. Men jeg aner ikke hvordan. Derfor lurer jeg på: er det noen andre som har følt det slik? Håper det, for jeg trenger virkelig å komme meg ut av dette.

Det føles ut som om jeg hele tiden venter på noe, at noe skal forandre seg og plutselig skal live mitt bli annerledes. Selvfølgelig er det bra dager med mye moro og latter, og de setter jeg stor pris. Men de fleste dagene går som sirup. Jeg leser om andres spennende liv og tenker: når skal det skje meg? Jeg vil flytte, reise vekk, gjøre noe helt vilt. Men, jeg går på skole og det er helt meningsløst å flytte vekk når jeg bor 5 min unna skolen. Økonomien anbefaler heller ikke en tur til andre siden av kloden mutters alene.

 



Jeg vet ikke om det er denne byen som holder meg igjen. Søstrene mine mener jeg er en idiot som vurderer å bli her. Men da tenker jeg: hva om det er noe galt med MEG? Hva om tilværelsen vil være nøyaktig den samme om jeg flyttet til Bergen? Og på toppen av det måtte takle avstandsforhold. Men Bergen er uansett ikke et alternativ før om 2 år til, så jeg må finne på noe i mellomtiden. Merker at dette innlegget ble veldig rotete, men det er sånn jeg føler meg: rotete. Det er som om jeg vil får mye og derfor ikke klarer noen ting. Jeg vet ikke hva jeg vil utdanne meg til. Forløpig lider jeg meg gjennom psykologi årsstudium, mens for et par måneder siden var psykolog det eneste jeg ville bli. Hva om det blir sånn med neste studium? Jeg kan ikke leve som evig student uten mål og mening. Jeg kan heller ikke sitte hjemme uten mål og mening. Poenget er at jeg trenger mål og mening.

-Z-

 

 

Bloglovin.




Hvis du er en like stor bloggslave som meg, så er Bloglovin midt i blinken for deg! Det er en nettside som samler opp de nyeste innleggene til bloggene du leser, slik at du skal slippe å gå inn på hver enkel for å se om det har kommet noe nytt. Når du først begynner å bruke tjenesten, så kan du ikke forestille deg et liv uten. Det er også mulig å lagre innlegg som du ønsker å lese senere, eller som du liker veldig godt. Bloggene deles også opp i kategorier, så jeg har funnet mange av bloggene jeg leser via det. Det er veldig enkelt å registrere seg, så er det bare å søke opp dine favoritter. Dere kan følge min blogg ved å trykken på den toppløse damen i høyre felt.

-Z-

Babyboks.

Babyboks en en ordning ved flere sykehus i Europa, spesielt Øst-Europa, hvor kvinner kan lever inn  sin uønsket baby anonymt. Det fungerer på denne måten: kvinnen legger babyen inn i en oppvarmet boks i veggen til sykehuset. Når hun lukker luken, så går det en alarm inne på sykehuset slik at babyen kan bli hentet fortest mulig. Sykehuset tar seg av barnet, helt til det blir adoptert vekk. Denne ordningen har eksistert siden middelalderen, men har kommet tilbake de siste 10 årene.



Grunnen til at disse boksene har blitt opprettet,  er fordi i flere Europeiske land er abort forbudt. Før boksene kom nå i nyere tid, ble det funnet flere babylik/levende babyer i søppelkasser og i skogen. Noen av kvinnene hadde blitt voldtatt, andre hadde ikke muligheten til å ha barnet. Jeg støtter denne ordningen, for ingen skal bli tvunget til å ha et barn de ikke kan ta vare på. Dette skader kvinnen, og ikke minst barnet. Men samtidig er ikke dette nok. Flere av kvinnene føde i skogen og under andre uhygeniske og farlige forhold slik at de kan forbli anonyme. Derfor støtter jeg ordningen om anonym fødsel, slik helsedepartementet i Tyskland har foreslått.



FN vil forby babyboksene fordi de krenker barns rettigheter og hindrer samfunnet kartlegge de sosiale problemene rundt. Jeg mener at FN vil begynne i feil ende. Er det ikke bedre å la babyboksene forbli, samtidig som man arbeider med en bedre ordning? Det kan ta flere år før den er på plass, og hvis de blir fjernet øyeblikkelig, så setter de liv i fare. Jeg håper at flere land vedtar selvbestemt abort, eller i det minste gir kvinner mulighet til å føde anonymt. Hvis FN sier at babyboksene krenker barns rettigheter, så mener jeg å fjerne dem uten en bedre ordning krenker barnets og kvinnens rettigheter.

-Z-

Miljøet spart: Menskopp

Første innlegget i den nye spalten "miljøet spart". Er vi gira på å redde miljøet? Ja!!

En kvinne som gjennomsnittlig bruker 20 tamponger hver måned, vil kaste 3,6 kg tamponger i året. I løpet av 38 år, blir det 136,8 kg! Dette er kun 1 person, og det er ikke medregnet plasten som de er pakket inn i og esken som de kommer i. De skaper ikke kun mye søppel, men det går enorme mengder energi til å produsere og transportere dem. Tamponger er laget av bomull, så da går det også store mengder vann og landområder for å kunne gro bomullen. Dette er virkelig skadelig for miljøet, og jeg ønsker derfor å presentere  et alternativ som er langt mer miljøvennlige og billigere enn bind og tamponger.



Menskoppen er et fantastisk alternativ som jeg vil anbefale. Det er en liten kopp i silikon som samler opp blodet, og som ikke tørker ut skjeden. Ved riktig bruk, så kan en slik kopp vare i 15 år!  Noe som vil si at du sparer søppeldyngen og moder jord for 54 kg med tamponger. Når jeg først fikk min i posten, så tenkte jeg: hvordan i all verden skal den inn i meg? Men den går inn, så ikke bli skremt av størrelsen. Det kan være vondt å ta den inn og ut de første gangene, kommer ann på hvor utvidet du er. Jeg vil ikke anbefale å klippe stilken på koppen før du har funnet en god teknikk for å få den ut.

Fordeler:

  • Kan brukes inntil 12 timer
  • Miljøvennlig
  • Varer i 15 år ved riktig bruk
  • Pris tilbakebetales på under 1 år.
  • Tørker ikke ut skjeden
  • Dyrevennlig.  (Always, Libresse og O.B tester faktisk produktene sine på dyr!)
  • Hvis mensen kommer overraskende når du er hjemme, så slipper du å løpe til butikken

Ulemper:

  • En smule problematisk å ta inn og ut de første gangene
  • Tar en stund å bli vandt til
  • Kan være smertefult å ta inn og ut hvis du har trang skjede

 

Jeg anbefaler menskopp på det sterkeste! Jeg kjøpte min på denne siden, men hvis du googler litt, så kan du også bestille fra andre steder. Min heter Ladycup. Husk å bestille riktig størrelse! Har du noen spørsmål, så spør i vei. Les også mer om grønnere menstruasjon på Grønn & Skjønn.

-Z-

Kaffeproduksjon + dyremishandling = dessverre sant

Man skulle ikke tro at disse to tingene henger sammen, men dessverre er dette sant. Verdens dyreste kaffe, Kopi Luwak, blir produsert på denne måten. Desmerkatten som lever i det sør-østlige-Asia, spiser kaffefrukt, og avføringen blir senere malt og solgt som kaffe. Desmerkatten er en villkatt som har sitt naturlige hjem i skogen. Men under produksjonen blir de holdt i trange bur og tvangsforet kaffefrukter, gjerne er det den eneste type mat de får. Tenk at så mye lidelse kan bli funnet i en kopp kaffe.

Jeg blir helt kvalm av å lese om dette. Hvorfor er det så lite snakk om dette? Hvordan kan verdens samfunnet akseptere at dyr blir så groteskt behandlet, bare fordi de bæsjer god kaffe? Jeg er nærmest målløs over at slike forhold eksisterer. Ingen dyr fortjener å bli tatt vekk fra sitt naturlige habitet og tvunget til å spise kaffefrukter i små bur! Jeg blir like provosert og trist av å lese om dyremishandling , og håper at en dag kan all industri våkne opp og forstå at dyr er like mye verdt som oss. 

Kilde: The Guardian

-Z-

Forandring fryder!

Håper alle har hatt en fin helg! Jeg storkoste meg i Oslo med Susanne, selvom det ble både et besøk på legevakte og en 2 timers teaterforestilling som jeg skjønte absolutt ingenting av.  Men i godt selskap kan man overleve det meste. Jeg vil også anbefale Gandhi-utstillingen på Nobels fredssenter, for en inspirerende mann! Tror nok jeg må ta meg en tur på biblioteket og lese meg opp om han og hans arbeid.




Jeg har også forandret mye på designet på bloggen, håper den faller i smak. Har for det meste hatt et rødt tema på designet, men følte det var på tide med en forandring. Lilla og rød konkurrerer hardt om hvem som er min favoritt. Jeg har lagt til en ny kategori som heter "Miljøet spart". Der vil jeg legge ut tips og råd om hvordan du kan spare miljøet for unødvendigheter. Jeg vurderer også å forandre litt på innholdet.   Tenker fortsatt å skrive om viktige temaer som opptar meg, men også skrive litt om min hverdag og lignende. Det store spørsmålet er opp til dere: hva vil dere at jeg skal skrive om? Og kanskje enda viktigere: hva vil dere at jeg absolutt ikke skal skrive om? Rop ut i kommentarfeltet, setter stor pris på tilbakemeldinger.

-Z-

 

Menneskelig nød eller dyrere klær - hva velger du?

H&M har vært ute i hardt vær den siste tiden etter at arbeidsforholdene til fabrikkarbeiderene i Kambodsja ble avslørt i en svensk dokumentar. Det var snakk om elendige arbeidsforhold med 70 timers uker og en lønn som ikke var mulig å leve på. Flere arbeidere måtte ta opp lån for å kunne kjøpe mat. Dessverre er nok også dette hverdagen til flere tekstilarbeidere i flere land. H&M unnskylder seg med at de eier ikke fabrikkene og at flere butikkjeder produserer klærne sine på samme fabrikk.

 



For det første synes jeg unnskyldningene deres er latterlige, det er jo slike ting små barn unnskylder seg med. At siden "alle andre" gjør det, derfor er det greit at vi gjør det. Dessverre er det nettopp så lett å forsvinne i mengden når flere merker aksepterer slike forhold. Det har vært kraftig diskutert på nettet hvem som har skylden for de elendige arbeidsforholdene. Er det kjedene eller er det forbrukerne? Jeg vil si begge deler. Det er altfor lett å akseptere slike forhold når man ikke er midt opp i det. Selvfølgelig vil toppsjefer produsere klærne sine for minst mulig, slik at de kan tjene enda mer. Og forbrukerne vil jo helst kjøpe nytt hele tiden og for en billig penge. Men det er ikke greit! Det er ikke greit at mennesker lider bare fordi vi vil ha en genser til 200 kr! For dem er det en halv månedslønn, mens for mange av oss er ikke det en time engang. Nedenfor har jeg laget en liste over de hyppigste kommentarene jeg har sett i kommentarfeltene til de forskjellige artikklene:

 

"Jeg har ikke råd til å betale 700 kroner for en genser"

  • Du har kanskje ikke råd til å kjøpe den genseren akkurat der og da, men tro meg, du har råd. Det er bare å ikke kjøpe tre gensere på salg som går i stykker i løpet av en kort tid, og heller spare de pengene. Kvalitet framfor kvantitet er stikkordene her. Jeg vil mye heller betale mer for en genser med høy kvalitet som vil holde over lang tid og som fabrikkarbeiderene har fått levbar lønn for. Det kalles prioritering

"Det er ikke mitt problem at fabrikkene ikke betaler arbeiderne nok"

  • Det er kanskje ikke ditt problem, men du har makt til å forandre forholdene. Ved å ikke handler hos merker som utnytter arbeidere, støtter du rettferdige arbeidsforhold samtidig som du gir signal til moteindustrien at du ikke aksepterer utnytting. Jo flere som gjør dette, jo fortere håper jeg kjedene tar hintet om at folket ønsker rettferdige arbeidsforhold.

"Det nytter ikke å betale mye for et plagg for de blir produsert på samme fabrikk"

  • For mange kjeder er det dessverre sant. Zara og H&M deler mange av fabrikkene, så det vil si at arbeiderne får like dårlig lønn selv om de syr for Zara som har betydelige høyere priser. Derfor er det så viktig å gjøre grundig forarbeid før du går og handler klær. Heldigvis har jeg gjort mye av dette for deg allerede, og rett under kan de se linker med en oversikt over hvilke merker som blir produsert under gode/ bedre forhold.

 




Jeg kan med glede informere at blant Acne, Odd Molly, Filippa K og Nudie jeans er godkjent av Fair Wear Foundation, som er en frivilig organisasjon som arbeider for bedre arbeidsforhold for tekstilarbeidere. Du kan lese hele oversikten her. 

Stormberg har flere ganger blitt hyllet for sin etisk riktige produksjon. Dette liker vi!

En annen oversikt er Ethical Trading Initative sin som du finner her.

Vi må ta et tak, men det betyr ikke at kjedene skal få lov til å gjøre som de vil. Her er en link til en underskriftskampanje som krever at H&M, Zara, Levis og Gap skal gi arbeiderne sine bedre arbeidsforhold.

Det ser ut som Varner-gruppen, som blant annet eier Cubus og Carlings kan kvalifiseres som OK merker man kan kjøpe fra. Les mer her.

Det tok altfor lang tid å finne disse oversiktene og derfor krever jeg at det blir laget en fullverdig oversikt som er lett tilgjengelig for alle.

-Z-

Hallooo? En jobb, finnes du der ute??

Hver dag, gjerne flere ganger om dagen, klikker jeg meg inn på NAV og Finn.no sine lister over ledige stillinger. Her om dagen brukte jeg 3 timer på å sende CV og registrer meg i databaser til over 100 butikker. Og hvis du spør hvor mange søknader jeg har levert, så har jeg ikke peiling fordi jeg har begynt å slette dem for hver gang. Så det er nok ikke min manglende engasjement som en grunnen til min arbeidsledighet.

Så hvorfor er det ingen som gidder å svare meg? Er det fordi jeg er polsk og har et etternavn yterst få klarer å stave og enda færre uttale? Hvis det er på grunn av det, så virker det som om jeg er arbeidsløs til den dagen jeg er gift og selv da kan det bli et problem. Jeg digger etternavnet mitt og har ingen planer om å fjerne det. Det "nye" etternavnet skal selvfølgelig få være med, bak mitt "gamle".  Dessverre foregår så altfor mye av jobbsøkingen gjennom nettet og arbeidsgivere får ikke mulighet til å se forbi mitt etternavn, og høre at jeg snakker helt flytende norsk. Jeg har hørt så altfor mange historier om arbeidssøkere som må bytte navn til noe mer norskt for å få jobb. Hvis det er sånn det skal være, så vil jeg heller sitte arbeidsledig. Aldri i livet om jeg har lyst å jobbe for noen med slike fordømmende holdninger. Seriøst, hva er galt med folk?


Men kanskje det ikke er noe galt med folk, kanskje det er noe galt med meg. Kanskje jeg rett og slett er ubrukelig? Så lenge det ikke gjelder lesing til eksamen, så er jeg veldig organisert og pliktoppfyllende. Jeg elsker orden og struktur, og effektivitet. Kanskje jeg ikker så altfor flink med mennesker, men hei, jeg er skuespiller og jeg kan alltids lære meg å like mennesker. Hvis du er en potensiell arbeidsgiver, vennligst ikke les dette innlegget som er skrevet her og heller ikke dette. På forhånd takk.

Har dere noen tips og råd om hvordan jeg kan få meg en jobb, så hadde jeg blitt evig takknemlig. Hvis ikke så må jeg selge håret mitt eller bli med i et idiotisk realityprogram og vinne.

-Z-

Det årlige "nei til rosa sløyfe" innlegget

Bedre sent enn aldri, er det ikke sånn? For midt i all eksamengalskapen har jeg glemt å skrive mitt årlige "nei til rosa sløyfe" innlegg og det beklager jeg virkelig. Ingenting er så viktig som å stå opp mot forskjellsbehandling av menn og kvinner, og også i dette tilfelle, krefttyper.

Hvert år rammes ca. 2850 kvinner med brystkreft. I 2010 fikk 4210 menn prostatakreft. Samme år fikk 50 menn peniskreft, en kreft jeg tviler på at noen har hørt om. Tarmkreft er den hyppigste kreftformen hos begge kjønn.I 2010 fikk 3872 mennesker kreft i tykktarm og endetarm. 2044 menn og 1828 kvinner.


Det er ikke slik at jeg mener at brystkreft ikke er viktig og at det bør nedprioriteres. Jeg vil bare gjøre alle dere oppmerksomme på at det finnes et hav av andre krefttyper som også trenger like stor oppmerksomhet.  Det er feil at en krefttype skal være viktigere enn andre! Kreft er kreft, og kreft må bekjempes. Med tanke på hvor mye oppmerksomhet brystkreftaksjonen får, hvorfor kan vi ikke heller lage en like stor aksjoen generelt for kreftforeningen? Tenk hvor mye penger vi kunne ha samlet inn da og heller spred disse pengene på alle krefttypene istedenfor en spesifikk en. Og hvorfor er det fokus på en kreft som hovedsakelig rammer kvinner, og ikke for eksempel tarmkreft som rammer begge kjønn? Hvis det er en sak som er kjønnsdiskriminerende, så er det denne.

Si ja til kreftforeningen, men nei til den rosa sløyfen!

-Z-

De som hakker på dem som ligger nede

I Kristiansand fikk vi får en stund siden en "tiggerbrakke", det vil si en sanitærbrakke med dusj og toalett for tiggerne i byen. Jeg har ikke tatt stilling til dette tilbudet, men tiggerne har vært flinke til å holde det rent og pent. Men hva skjer kort tid etter denne brakka er ferdig bygd? Jo, noen tapere av noen umennesker setter fyr på den, tagger den ned og gjør alt for å ødelegge. De har til og med gått så langt at de har truet tiggerne med kniv.



Jeg forstår meg virkelig ikke på slike mennesker. Greit nok om de ikke støtter saken, men hvorfor må de nå et slikt lavmål og trakassere på denne måten? Jeg har også hørt flere historier om at folk sparker over ende koppene når de sitter på gaten, hiver snus på dem og behandler dem slik man aldri skal behandle et annet menneske. Spesielt ikke mennesker som allerede ydmyker seg selv hver dag i håp om å få et bedre liv. Det verste med dissen historiene er at ingen gjør noe. Dette foregår midt på dagen og ingen tør å si ifra. Jeg får helt vondt langt inni hjerterota og kan ikke tro på at det virkelig finnes mennesker som bare går forbi når noe slikt skjer. Heldigvis har jeg aldri opplevd det selv, men hvis jeg gjør det, så skal jeg ta motet fatt og skjelle personen ut. For ingen skal få tro at det er greit å hakke på dem som ligger nede.



Så jeg vil be alle dere: selv om dere ikke støtter saken, så la de være i fred. Ikke stir i luften når de kommer hen, si heller pent nei. Jeg vet det er vanskelig, men vi må huske at bak den irriterende koppen, er det et menneske som deg og meg. Og hvis dere ser noen som ikke behandler dem slik de burde, så håper jeg dere tørr å si ifra.

-Z-

Tanker etter Organdonasjonsdagen

Som jeg skrev på lørdag, så var det Organdonasjonsdagen og var sto i Kristiansand sentrum og prøvdeå  verve donore.  Kristiansand er ofte omtalt som Bibelbelte med mange dypt religiøse mennesker, så jeg var klar over at jeg ville møte en del motstand på akkurat det. Men det som overrasket meg og gjorde meg ganske forskrekket, var at det var utrolig mange som ikke viste hva organdonasjon går ut på. Det er godt å vite at mange ikke er donore fordi de ikke vil, men det betyr også at vi må jobbe enda hardere med å informere om denne saken. Derfor har jeg laget en liste over spørsmål mange lurte på:

Kan jeg en dag få en telefon om at jeg må gi vekk et organ?

  • Nei, organdonasjon skjer etter sykehuset har erklært deg dø. Da vil legene spør dine nærmeste om du  ønsker å gi vekk organene dine. Så altså, ingen skal ta organene dine før du har død og heller ikke uten dine nærmestes samtykke.

Hvordan kan sykehuset være 100 % sikre på at jeg er død?

  • Det er svært strenge medisinske prosedyrer som må følges for å fastslå at hjernen ikke får tilført blod og all hjerneaktivitet er opphørt. Det foretaes en såkalt "angiografi", en røntgenfotografering av hjernen. Den fastslår med 100% sikkerhet at hjernen ikke har blodtilførsel og at all elektrisk aktivitet er opphørt og at hjernen dermed er uopprettelig ødelagt.

Kan man velge hvem som får organene?

  • Nei. Med mindre man gir vekk en nyre mens man er i livet, så får man verken velge eller få vite hvem som har fått organene. Men de påførende får beskjed om hvilke organer som er benyttet og om transplantasjonen var velykket. 

Kan man bli organdonor hvis man har en sykdom eller går på medisiner?

  • Det er kun hvis man har/har hatt Hiv/Aids eller kreft som utelukker mulighetene for å bli organdonor. Ellers har sykdommer eller medisiner ingenting å si.

Hvor mange transplantasjoner skjer hvert år?

Kilde:Rikshospitalet

  • Det var 469 transplantasjoner som ble gjort i Norge i 2011. Som vi ser på skjemaet, er at 302 av disse var nyretransplantasjon som ofte skjer mens donor er i livet.


Hvor mange er på venteliste og hvor lang er ventetiden?

  • I 2011 var det 281 på venteliste. Jeg fant ikke noe konkret på hvor lang ventetiden er, men jeg tror det varierer veldig. Det kommer så veldig ann på hva man trenger. I 2007 døde 28 pasienter mens de ventet på nytt organ.

 

Jeg håper virkelig dette gav klarhet i noen ofte stilte spørsmål, og at flere vil nå vurdere å bli organdonore. Det er så latterlig enkelt å fylle ut det lille kortet og legge det i lommeboka, og på denne måten kanskje kunne redde liv etter døden. Jeg vil også oppmuntre dere til å bli blodgivere, og det beste at denne måten kan du bidra til å redde liv mens du selv er i live! 

Nyttige hjemmesider:

- Gi Blod

- Organdonasjon

 

-Z-

Har du lyst å redde liv etter døden?

Bli organdonor! Organdonasjon er noe som står mitt hjertet nært og i dag er det Organdonasjonsdagen. Over hele Norge står det frivillige med stands og deler ut brosjyrer med informasjon, ballonger og annet gøy stæsj for å bevistgjøre landets befolkning at det er fullt mulig å redde liv etter døden. Vi har syv organer som kan gis bort: hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel. Hadde det ikke vært fint å kunne bringe noen lykke ut av din ulykke? Dessverre er organdonasjon kun mulig ved 0,4 % av dødsfallene, men jo flere vi er som sier at vi ønsker å være donorer, jo flere vil få muligheten til et nytt liv etter vår død.



Det er også veldig enkelt å registerer seg som donor. På de aller fleste (vil neste tro alle) legekontor ligger det brosjyrer med donorkort som du fyller ut. Så er det bare å legge i lommeboka. I samme brosjyre er det også klistremerker som du kan klistre på for eksempel mobilen eller lignende som sier at du er donor. Og siden vi lever i et App-verden, så har det selvfølgelig også blitt utviklet en app som du kan finne her. Bli organdonor i dag!

-Z-

 

Når det mørke får fredsprisen




Hallo!  Først ble jeg ordentlig sjokkert når jeg stakk innom bloggen i dag og så hvor mange som har vært innom i min inaktive periode. Hei til dere :) Men deres som har lest en stund og som leser nettaviser kan sikkert tenke dere til hva jeg ble enda mer sjokkert over i dag. Helt riktig ,det er årets fredsprisvinner. Som sterk EU-mostander synes jeg det er helt tragiskt at EU er årets vinner. Jeg kan virkelig ikke tro at det ikke finnes noen verdige vinnere igjen i denne store verdenen. Hva med Amnesty? Hva med Pussy Riot? Hva med alle andre som faktisk prøver å kjempe for en bedre sak enn en union som har skapt fattigdom og arbeidsløshet. Dette er et rent hån mot Hellas. EU fortjente muligens prisen på 90-tallet når unionen inkluderte tidligere kommunistiske diktaturer, men i dag mener jeg at EUs tid er forbi og den har gjort det den gang. Nå er det å pensjonere seg før hele Europa blir Hellas.

-Z-

 

Det er ikke menneskene som er problemet, det er systemet.

Jeg må ærlig innrømme at jeg er i den gruppen som synes tiggerne er plagsomme og gjerne skulle hatt de vekk fram min tidligere idylliske sørlandsby, MEN jeg synes ikke det er riktig å trakassere dem og behandle dem som underordnende mennesker. De er like mye verdt som deg og meg. Forskjellen er at vi har vårt heldige. Er det deres feil at de er fattige eller er det systemet som har brakt dem dit?

Romfolket er en folkegruppe som har blitt trakassert og diskriminert siden 1471. I Luzern ble det vedtatt et forbud mot å gi romfolk husly og mat. På 1500-tallet vedtok de fleste vesteuropeiske land en anti-rom-lovgivning. Helt ærlig så er listen over overgrep gjennom historien for lang, så for de interesserte anbefaler jeg å lese hele historien på SNL.no I 2010 utviste Nicolas Sarkozy over 8000 romfolk fra Frankrke og sendte de tilbake til Romania og Bulgaria.Rombarn blir segregert på skolen i flere land og voksne har enorme vansker med å finne arbeid. I Romania hvor de fleste tiggerne kommer fra, lever 80 % i fire ganger høyere fattigdom enn resten av befolkningen og opplever utkastelser uten boalternativer.

Romfolket er som jødene - de er misforstått. Fordommene sitter så dypt at hele Europa må settes tilbake på skolebenken og lære seg at romfolk er mennesker. De er EU-borgere på lik linje med alle andre, og bør ha de samme mulighetene til å søke arbeid uten at folk grynter på nesen. Det er ikke menneskene som det er noe galt med, det er systemet. Det er ikke slikt at de virkelig har lyst å sitte på gata hele dagen eller bo under en bru. Jeg kan ikke tro at noen virkelig har lyst til det. Siv Jensen, det nytter ikke med forbud mot tigging. Ved å gjøre dette ønsker man velkommen krimialitet og det vil vi ikke ha noe av, vil vi vel? Det er ingen enkel løsning på et så dypt problem. Det nytter ikke å sende de hjem og si at det ikke er vårt problem. Det er et europeisk problem som vi som medmennesker må ta sammen. Som sagt, jødene var misforstått og nå har blitt en av oss igjen. På tide å gjøre det samme med romfolket.

 

Kilder:

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7266080

http://no.wikipedia.org/wiki/Sig%C3%B8ynere#Forf.C3.B8lgelse.2C_holocaust_og_diskriminering

http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/romfolket-i-europa-diskriminert-og-trakassert/slik-lever-romfolket-i-europa

http://snl.no/rom/etnisk%20gruppe

http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/romfolk-blir-diskriminert-og-trakassert

Takk og farvel til monstrene.

Dette innlegget er jeg veldig stolt av. Kanskje ikke fordi det er særlig bra skrevet, men innholdet i det. Jeg skal nemlig utskrives fra ABUP (Agder barne- og ungdompsykiatri) og det betyr at jeg offisielt er friskmeldt og har bedt monstrene dra til helvete. Forhåpentligvis må jeg aldri mer  inn på en terapeuts kontor og grine eller føle at livet ikke er verdt noe. Jeg opplevde et panikkanfall her om dagen i forbindelse med muntlig eksamen og jeg kan ikke tro at det var sånn jeg følte meg rundt 1 gang i uka tidligere. Måten jeg takler situasjoner som identitetkrise og 2'er på skriftlig eksamen, kan ikke sammenliknes med 2 år siden. Ja, jeg grein i 2 timer etter jeg fikk karakteren, men hvem hadde ikke gjort det? Poenget var at jeg ikke stirret i veggen og grein i senga flere dager etterpå, slik jeg har gjort tidligere når fæle ting skjedde.

Så takk og farvel til monstrene, jeg er fri nå. Håper alle trengende får riktig hjelp og kan komme til et bra sted i livet. En klem til dere <3

-Z-

 

You blocked me on Facebook, now you are going to die.

Jeg har for øyeblikket 266 venner på Facebook. Det er ikke særlig mange, midt på treet vil jeg si, men jeg allikevel føler jeg det er for mange. Jeg har så utrolig lyst å trykke på "avslutt vennskap" knappen og slette en god del for alltid. Dette er mennesker som jeg ikke liker , har truffet kun en gang eller to, eller rett og slett er likegyldig til. Jeg er godt kjent med "blokker" knappen, men allikevel føler jeg ikke det er nok. Jeg vet ikke hva denne trangen er til å slette kontakter, for det samme er med mobilen min. En gang i blant går jeg gjennom den og sletter alle numre jeg ikke trenger. Helt til en dag jeg utrolig nok trenger det igjen.

 




For som med kontakter på mobilen, så er det også slikt med kontakter på Facebook. Hva om man plutselig en dag blir bedre kjent med personen du sletter, og må forklare h*n hvorfor dere ikke er venner på Face. Jeg har  et inntrykk av at folk tar det veldig personlig hvis de oppdager at de har blitt slettet. Hallo, alle skal jo være venner på Facebook! Men hallo, jeg vil ikke ha deg der! Kanskje det er mitt hat til mennesker som gjør at jeg vil begrense deres nærvær til et minimum? For strengt tatt gjør det ikke noe at de er der, som nevnt, blokkeringsknappen er brukt aktivt. Men bare tanken på at de er der gjør meg sprø. Jeg kan ikke vente til videregående er ferdig og jeg kan slette  uten å risikere å møte de uheldige i gangen eller på fest.  Og kanskje kan vi bli venner igjen, når vi er voksne og modne nok til å ikke bli sure for at den personen slettet oss på Facebook. Så hvorfor føler jeg det slik? Jeg føler at etter Facebook har blitt innført, har det blitt et krav til å godta folk du ikke kjenner eller har lyst å kjenne. Hvis du ikke takker ja til venneforspørselen, så er du en frekk megge. Før var det slik at man kunne styre unna en person, men nå kan de følge din minste bevegelse. Folk har også blitt mer modige med for eksempel konfrontasjoner ,siden det er mye enklere å gjøre det på Face, enn faktiske face2face.

Merker at jeg blir så stressa av hele dette fellesskapet jeg er tvunget inn i. Jeg vil gjerne være på Facebook for å kunne ha kontakt med folk, men kan det ikke være opp til meg hvem jeg vil ha der uten at jeg får stygge blikk på bussen eller i verste fall sinne brev i innboksen? Eller er det meg som må akseptere det sosiale nettverket vi lever i. At jeg må innse at å avvise en venneforspørsel er det samme som å slenge døre igjen på noen som vil komme på besøk. Jeg bør nok roe meg ned på slettefronten og heller holde meg til blokkeringsfunksjonen. Facebook er tross alt den siste kommunikasjonsmetoden man har igjen.

-Z-

 

Penger spart: pant alt - alltid!

Må si inspirasjon til denne spalten bare kom flytende over meg mens jeg tok buss til Oslo. 5 timer med flotte ideer om hvordan du kan spare enda mer, så fattige tilhengere kan bare glede seg! Viste dere foresten at det har blitt billigere å ta tog til Oslo enn buss? Prisen har nok en gang gått opp igjen på bussen, så løp og kjøp minipris til toget. Men dette innlegget skal handle om hvordan du kan tjene penger. For ja, du trenger penger for å kunne spare dem. Panting er dagens store tema!




Mange undervurdere denne enkle måten å tjene penger på. For ja, en flaske er kanskje bare 1 krone, men det er 1 krone som du ikke har hatt tidligere.  Og du betaler faktisk for å kunne pante den når du kjøper en flaske i butikken.Så hvordan kan du du bli en super-panter? Her er noen tips til deg:

Ha en pose i lommen:

Ha alltid en pose klar i lommen i tillfelle du finner en flaske på veien, på skolen eller et annet heldig sted. På denne måten kommer du aldri igjen til å gå glipp av lettjente penger. Folk, spesielt de på min skole, er late med å ta med pantegodset sitt, så jeg finner hver eneste dag masse flasker på biblioteket. Lommeboka er takknemlig.

Ha vors og nash hjemme hos deg selv:

Ja, det er noe drit å måtte rydde opp etter en fest hjemme, men har du sett alle flaskene folk lar være igjen? Du kan lett tjene 200 kroner på et par timer, mens du samtidig har det gøy! Inviter alle dine øl og cider- elskende venner og tjen en haug av penger. Inviter veldig gjerne også spritgjengen, de tar med seg store brusflasker.  Hvis ikke du ønsker å ha fest hjemme hos deg selv, så kan du alltids snike et par tomflakser ned i vesken hos noen andres fest.

Pant for venner og familie:

Noen mennesker ser på det som et ork å måtte ta med pantegods til butikken. Her har du en glimrende mulighet til å tilby dine tjenester mot pengene du tjener på patingen. Du tilbyr deg å ta denne pantegodsbyrden av deres skuldre, i bytte mot at du får beholde pantepengene.

-Z-

Penger spart: stjel såpe!




 Dette tipset får meg til å virke litt smågal, men dette er tross alt tips for oss ekstreme. Hvem trenger å gå på butikken og kjøpe håndsåpe, når offentlige toalett gir det bort gratis? Kjøp deg en liten reiseflaske, som man får kjøpt på Ikea og lignende, og fyll den opp på offentlige toalett. Statens lommebok vil kanskje ikke kjenne, men det vil definitivt din.

God håndvask!

-Z.-

Bokanbefaling: En kassedames betroelser



Dette er en bok for alle kassemedarbeidere der ute, for så vidt alle matbutikkundene også. Har du lurt på om det er noen som deler dine mareritt bak kassen eller om det kun er noe inni DITT hode? Jeg ble overrasket over hvor mye som stemte med egne erfaringen. Du er altså ikke alene! En utrolig søt og underholdende bok som beskriver livet bak kassen.

-Z-

For mange er å få barn veien til helvete

Jeg har sosiologi på skolen, og i timen så vi en dokumentar om et par familier fra Romania som drar til Norge for å tigge. Det var en rørende dokumentar om foreldre som virkelig ønsket å gjøre livet bedre for barna sine, en familie skulle bygge et hus, en annen måtte tjene penger for sønnens operasjon. Dokumentaren finner dere her.Jeg får vondt av de som lider av fattigdom, det gjør jeg virkelig. Det er kun mine foreldres innsats at jeg lever slik jeg gjør i dag. Skjebnen kunne vært en helt annen hvis de ikke hadde flyktet fra kommunist Polen. Kanskje det er det rumerne også håper på? At ved å komme til Norge så vil det tilslutt ordne seg.


Samtidig som jeg blir fylt av medlidenhet, så blir jeg også oppgitt. Altfor mange fattige aksepterer sin skjebne og ikke lenger ser mulighetene. Det er ikke slik at fattige nødvendigvis av dummere enn de mer velstående, det bare virker som om håpløsheten har drept all kreativitet og fornuft. Hvor ofte hører vi ikke om familier med 7 barn som lever i en rønne uten varme og mat? Hvor mange barn har ikke familiene i slummen i Afrika? Det er som om folk ikke forstår at barn koster penger og ved å få barn så trekkes de lenger og lenger ned i fattigdommen. Når en av de rumenske familiene fortalte at de har syv barn og masse barnebarn, blir jeg bare ordentlig oppgitt. Det er ikke slik at det å få barn er en menneskerettighet. Det går ann å knipe sammen og investere et par kroner i kondomer og spare deg selv for masse utgifter. Slik dagens samfunn har barn ikke særlig stor nytteverdig. De kan ikke arbeide i gruver som 9 åringer eller lignende, så dermed må man bare innse at man må vente til man har råd til å få barn, før man faktisk får det. Hva er vitsen å sette barn til livet, hvis de kommer kun til å leve i nød og elendighet hele sitt liv og i tillegg videreføre det til sine egne barn igjen? Det er bare en ond sirkel uten ende.



Det er dette jeg mener er mangel på kreativitet og fornuft. Et mindre unnfanget barn, er mindre utgifter, det er ikke vanskelig å tenke seg til. Jeg mener absolutt ikke at man skal selge eller drepe sine barn! Når man først har fått de, så er de dine for livet. Men det er sånne enkle ting som prevensjon eller avhold, som faktisk kan hjelpe de å komme seg litt lenger opp i livet, og heller få barn når økonomien henger bedre sammen. Så kan man heller investere de pengene man tjener i mellomtiden på noe som kan gi deg mer penger i fremtiden, for eksempel en ku eller høner. Men hva kan man gjøre? Jeg vet at disse dette gjelder ikke leser denne bloggen, så egentlig har ikke dette innlegget no form for nytteverdi. Noen tanker må bare komme ut en gang i blant.

-Z-

 

Kjæresten = alt-i-en-vidunderet?

Når man går ut for å møte mennesker, i håp om å skaffe seg en ny venn eller to, så går man som oftest inn med et åpent sinn. Det er ikke særlig mange som forventer at du skal møte den perfekte vennen som lever opp til alle dine forventninger. Selvfølgelig skjer dette en gang i blant, men poenget mitt er at man aksepterer folk sånn som de er og ikke legger vekt på at de skal være akkurat sånn som din ultimate fantastivenn. Man blir ikke sint hvis vennen ikke ringer på et par dager og det er greit om dere ikke treffes så ofte som dere ønsker. For når dere møtes, så er alt som det skal være.



Og hva gjør man med en kjæreste? Jo, mange jenter (jeg er ihvertfall en av dem), forventer at kjæresten skal gjøre alt riktig. Og særlig hvis de gjorde alt rikitg i begynnelsen. Man blir irritert om de ikke ringer tilbake eller ikke gir deg klemmen du telepatisk har ønsket det. Jeg blir egentlig ganske flau av dette, men det er ikke måte på hva jeg forventer av kjæresten min. Man går inn i et forhold med en forventning at denne personen skal oppfylle alle mulige behov:   han skal være romantisk og omteksom, kunne være kompis som får deg til å le, en du kan snakke i timesvis med,  være din bestevenn og på toppen av alt dette så skal sexen skal være fantastisk. En venn er en venn, men en kjæreste skal være kjæreste,elsker, dyp samtalepartner, bestevenn og kompis. Selvfølgelig skal en kjæreste være en person du digger å være sammen med, men kan virkelig én person være alt?



Det er helt utrolig hvor mye man kan forvente av én enkelt person. Er det virkeligheten? Er det nettopp slik at en person blir ditt alt bare ved å kalle dem kjære? Eller er det bare en fantasi Hollywood har funnet opp for å forvirre jenter verden rundt?

Jeg og min kjære har vært sammen i rundt 8, snart 9 måneder og før han var det noen bitches som ikke tells, så helt ærlig er jeg ingen ekspert på dette punktet. Det jeg vet at vi to kommer utrolig godt overens og klarer nettopp å være alt dette for hverandre, men vi klarer å være alt dette fordi vi også tilbringer tid med andre. Sannheten er at vi trenger flere mennesker i våre liv.  Jeg trenger for eksempel terapeuten min, vennene mine, det å kunne sitte å snakke om mote og andre overfladiske ting. Han trenger motorsykkelen sin, skyte med luftgevær og kunne gjør mandige ting. Jeg tror det er det at vi gjør ting hver for oss som gjør oss så bra sammen.



Poenget mitt er at vi må slutte å forvente så mye av hverandre. Selvom man er kjærester, så er man også to individer som tilfeldigvis velger å tilbringe livet sammen. Det er ikke sunt å være sammen HELE TIDEN, så jenter, gi mannen deres frihet til å være mann. Så smil, vær glad og elsk hverandre. Og ikke bli sinna for små ting.

-Z-

 

Sommerfugl i vinterland

Jeg sitter ute på verandan mens jeg pugger til rettslære eksamen. Jeg sitter ute, på en veranda som for mindre enn 3 uker siden var dekket med over en meter med snø.  Sola skinner, varm vind blåser og livet er herlig. Jeg blir så ubeskrivelig glad av å være ute. I dag er en skikkelig bra dag selvom jeg må lese om familierett og pakke til Oslo. Ingenting slår å være ute. Og som resten av befolkningen har jeg fått hekta på Vinnis versjon av Sommerfugl i vinterland. Syns den passer så bra til hele dagstemningen. Gleder meg til å dra til Oslo med den fineste gutten og ha skikkelig kvalitetstid med søstrene mine. Ingenting slår humøret mitt i dag.

-Z-

Butikkråd fra en kassedame

Jeg sitter i kassen i en større matbutikk og opplever en haug av forskjellige mennesker. Og når man sitter der og piper inn varer hele dagen lang, så må man underholde seg med noe. Min underholdning, vel fram til nå, har vært å liste opp folks uvaner og forberedt meg til å skrive dette innlegget. Her har jeg nå listet opp de 10 mest irriterende tingene folk gjør mot meg på jobb.

1.       Dårlige vitser

Jeg vet at dere tror dere er morsomme, men tro meg, jeg har hørt de vitsene 100 ganger før.  For eksempel: ?skal du ha pose?? ?nei, jeg tar bare alt i lomma?. Eller ?hvis du bærer alt hjem for meg, så trenger jeg ikke pose?. Slutt med posevitser, det er ikke morsomt! Eller kvitteringsvitser, eller vitser om alderen min. Ja, jeg er gammel nok til å sitte i kassa, din jævla gubbe.

2.       Ikke si hei tilbake

Selv om jeg er tvunget til å si hei til kundene og være hyggelig, betyr det ikke at det er greit å være frekk tilbake. Det er så utrolig kleint når jeg sier hei og smiler, og kunden bare ignorerer meg eller ser blankt på meg. Eller faktisk er frekke mot meg. Det er bare trist.

3.       Handle rett før stengetid

Alle dere som handler bokstavelig talt 1 minutt før stengetid, jeg hater dere. Det er ikke greit å komme til kasse nøyaktig klokka vi stenger med hundrevis av varer. Skal du ha en pakke tyggis, greit. Men ikke ta hele handlelista. Hva om jeg hadde kommet på ditt kontor og hivd en bunke papirer av deg kl.23 og krevd at dette skulle bli gjort øyeblikkelig.

4.       Dødtid

Altså, hvis du har over 20 varer, ikke stå og heng ved kassen mens jeg piper alt inn. 1. Det er irriterende å ha noen som glaner på meg. 2. Du stopper opp systemet. For hvis du skal vente til jeg har pipet alt inn og du har betalt, og så skal du levere handlekurven OG pakke, så stopper ting opp. Hvor skal jeg legge neste kundes vare hvis alle dine ting ligger i veien?!

5.       Poseangring

Dette er egentlig ikke så irriterende, men nok til å bli tatt med. Folk gjør de underligste ting for å ikke betale for pose. Først så ber de om 2 poser, og når de har betalt, vil de plutselig ha 3 til. Hallo, alle handler mat minst 1 gang i uka, det er ikke vanskelig å se hvor mange poser man trenger. Eller at de først ikke vil ha pose, og når de har betalt, så vil de plutselig ha en til. Eller at de vil ha en pose til tyggisen sin. Selvfølgelig etter de har betalt. For det folk ikke skjønner, er at en pose er en vare. Du må faktisk betale for den, og hvis alle skulle få gratis poser hele tiden, så mister butikken mye penger.

6.       Fruktkoder

Altså, den lille katalogen ved siden av kassepersonen forteller ikke prisen på frukten, men er en kode for å regne ut prisen. Så slutt å si hva med prisen for den jævla frukten din er! Dette er høyt oppe på min irriterende liste, jeg hater alle sammen som forteller meg hva ting koster. Det er kassa sin jobb, ikke din.

7.       Ungdom som henger i butikken

Klokka er rundt 20 på en fredag- eller lørdagskveld, jeg er sliten og vil hjem. Det siste jeg ønsker er å høre på bråkete, ekle fjortiser som henger ved kassene. Det er ikke kult, gå hjem! Hvorfor skal dere henge i butikken, det absolutt ingenting spennende å stå innenfor ytterdøra til en butikk.

8.       Korttermianlvoldtekt

Det vittigste som skjedde på jobb sist, var når en pms-bitch prøvde å voldta kortterminalen. Jeg har oppdaget at mange vet ikke hvordan en slik terminal funker eller ikke gidder å forstå den. For selv om du stikker den inn og ut som du gjør med en utslitt hore, så vil ikke korte registreres. Jeg må først trykke på bankknappen, så kan du pent sette det inn og vente. Terminalen skal behandles som en fin dame og ikke en prostituert.

9.       Snakk tydelig!

Ikke vet jeg hvorfor, men dette gjelder mest røykkjøpere. De bør virkelig ta et kurs i diksjon, for jeg kan ikke forstå et ord av det de sier. Men dette kan like godt gjelde alle; snakk høyt og tydelig. Ikke muml, og prøv å snakke sakte. Når det er barn som skriker rundt meg, så er det ikke alltid like lett å høre hva folk sier.

10.   Sinna røykere

Ikke snakker røykere bare veldig utydelig, men de blir fryktelig for fornærmet også. Hvis jeg gir de feil sigarettpapir, så får jeg tidens killerblikk. Det er litt underholdende at de blir så sure over å få et feil papir. Det er jo faktisk de sin feil siden de ikke forteller meg hvilket merke de skal ha!  Eller hvis jeg gir de feil røykpakke. Sånt skjer når du mumler, jeg er ikke tankeleser.

-Z-

Søndagsprat

Jeg syns denne sangen er utrolig nydelig for tiden og jeg følte den passet veldig godt å dele på en søndag. Jeg har endelig fått skriveinspirasjon igjen og har en hel liste over innlegg jeg skal skrive framover. Skal absolutt få skrevet et innlegg før jeg drar til Oslo på onsdag. Det er ferie og jeg begynner å se tegn til sykdom allerede.. Blir alltid syk når jeg har mulighet til å slappe av.

-Z-

 

Det malte ansiktet utad

De fleste av oss gjør det. Vi tar på oss sminke, kler på oss og går ut for å møte verden. De få av oss er heldige og kan gå ut og være fornøyd akkurat som de er. De trenger ikke sminke og kan leve livet i joggeklær. Jeg er dessverre ikke en av dem. I 6 år har jeg bygget min selvtillit på utseende, og det har funket. Det å sminke seg og ikke ta på meg det første jeg ser i skapet har gjort at jeg har bygd opp en selvtillit som lar meg takle hverdagen selv på en dårlig dag.



Jeg innser at jeg kanskje fremstilles nå som en bimbo som kun fokuserer på utseende. Men nettop det å fokusere på utseende har gjort at jeg har klart å gjør andre viktigere ting. Det å føle seg bra og ha troen på at man kan klare noe, kommer for meg fra klærne mine. Så hvorfor skriver jeg dette innlegget? Jeg er 18 år og blir kanskje ikke vakrere. Men de siste 4 månendene har jeg opplevd noe som for meg oppleves som et nederlag. For alt jeg har bygd opp de siste 6 årene forsvant. I 4 måneder har jeg hatt kronisk øyebetennelse, hallo røde og hovne øyne! Ser ut som en narkoman. I tillegg har jeg fått aggresiv eksam og utslett over hele kroppen som gir meg store, røde og jævlig kløende flekker. Kvinnene i dusjen på treningssenteret må tro jeg har en slags smittsom hudsykdom. Ikke et vakkert syn med andre ord.



Og nettopp det å ikke kunne ha sminke på, gå rundt og klø som en besatt med store blødende sår, har gjort at selvtilliten min har forsvunnet. Jeg klarer ikke lenger å gå ut og føle at jeg kan takle alt. Jeg pleide å være flott før og det som før var mitt, har forsvunnet? Skjønner dere? Men jeg har lært noe viktig; man må bygge selvtilliten innenfra. For den dagen det ytre forsvinner, så vil det indre alltid være der. Så et tips til alle dere jenter som trenger alt det jeg trengte for å føle dere bra: fokuser heller på det indre. For det indre vil hjelpe dere selv på en dårlig dag.

-Z-

Alenetid.

Jeg er absolutt avhengig av å ha alenetid. Jeg blir et grettent sinna monster når jeg ikke har mulighet til å sitte for meg selv, gjerne med data og slappe av. Og akkurat nå er jeg et slikt monster. Jeg har lyst å skrike til alle som tar på meg, prater til meg og vil vise meg noe, JEG VIL IKKE SNAKKE MED DERE! La meg være i fred, vær så snill?


Når vi var på klassetur i Paris fikk jeg et utbrudd og vandret avsted alene. Selvom jeg gikk meg vill, så var det mye bedre enn å måtte tilbringe et minutt til i en gruppe. Nå har jeg igjen et lignende problem. Vi har franske utvekslingselever boende hos oss, og vi er sammen HELE tiden! Heldigvis skal de dra snart og da kan jeg endelig krølle meg sammen og se på Gossip Girl.  Men jeg må fortsatt underholde eleven min i 3 dager og det har jeg virkelig ikke overskudd til lenger. Hvorfor må Frankrike være anti-engelsk? Det hadde gjort livet mitt så mye enklere om han kunne snakke ordentlig engelsk. Så hvis noen har lyst å sitte barnevakt for min 16 år gamle utvekslingsstudent, så kan han plukkes opp i dag. Han er søt, velloppdragen og liker ikke agurk.

-Z-

Penger spart: rabattkoder på netthandel!

Hvis du handler på nett, så er å betale fullpris bare noe som rike tapere gjør. Vi smarte finner nemlig rabattkoder som vi kan bruke. Seriøst, det er ikke vits å betale fullpris hvis du lett kan spare 10 eller 20% bare ved å søke litt på google. Når jeg kjøpte nyttårskjole, så fant jeg rabattkode på 10 % og var fornøyd med det. Bruk google for alt det er verdt dere, her finnes det både norske og engelske koder. Alle skal få!

 

Søk i bloggen

Ta gjerne kontakt her på bloggen hvis det er noe eller send meg mail på ctfblogg@gmail.com Det er ulovelig å kopiere tekst og selvtatte bilder, og vil bli politianmeldt.

Om meg


Hjernen er ikke alene


Samfunn og politikk


Lev grønnere


hits