Change the future

Må si inspirasjon til denne spalten bare kom flytende over meg mens jeg tok buss til Oslo. 5 timer med flotte ideer om hvordan du kan spare enda mer, så fattige tilhengere kan bare glede seg! Viste dere foresten at det har blitt billigere å ta tog til Oslo enn buss? Prisen har nok en gang gått opp igjen på bussen, så løp og kjøp minipris til toget. Men dette innlegget skal handle om hvordan du kan tjene penger. For ja, du trenger penger for å kunne spare dem. Panting er dagens store tema!

Mange undervurdere denne enkle måten å tjene penger på. For ja, en flaske er kanskje bare 1 krone, men det er 1 krone som du ikke har hatt tidligere.  Og du betaler faktisk for å kunne pante den når du kjøper en flaske i butikken.Så hvordan kan du du bli en super-panter? Her er noen tips til deg:

Ha en pose i lommen:

Ha alltid en pose klar i lommen i tillfelle du finner en flaske på veien, på skolen eller et annet heldig sted. På denne måten kommer du aldri igjen til å gå glipp av lettjente penger. Folk, spesielt de på min skole, er late med å ta med pantegodset sitt, så jeg finner hver eneste dag masse flasker på biblioteket. Lommeboka er takknemlig.

Ha vors og nash hjemme hos deg selv:

Ja, det er noe drit å måtte rydde opp etter en fest hjemme, men har du sett alle flaskene folk lar være igjen? Du kan lett tjene 200 kroner på et par timer, mens du samtidig har det gøy! Inviter alle dine øl og cider- elskende venner og tjen en haug av penger. Inviter veldig gjerne også spritgjengen, de tar med seg store brusflasker.  Hvis ikke du ønsker å ha fest hjemme hos deg selv, så kan du alltids snike et par tomflakser ned i vesken hos noen andres fest.

Pant for venner og familie:

Noen mennesker ser på det som et ork å måtte ta med pantegods til butikken. Her har du en glimrende mulighet til å tilby dine tjenester mot pengene du tjener på patingen. Du tilbyr deg å ta denne pantegodsbyrden av deres skuldre, i bytte mot at du får beholde pantepengene.

-Z-

 Dette tipset får meg til å virke litt smågal, men dette er tross alt tips for oss ekstreme. Hvem trenger å gå på butikken og kjøpe håndsåpe, når offentlige toalett gir det bort gratis? Kjøp deg en liten reiseflaske, som man får kjøpt på Ikea og lignende, og fyll den opp på offentlige toalett. Statens lommebok vil kanskje ikke kjenne, men det vil definitivt din.

God håndvask!

-Z.-

Dette er en bok for alle kassemedarbeidere der ute, for så vidt alle matbutikkundene også. Har du lurt på om det er noen som deler dine mareritt bak kassen eller om det kun er noe inni DITT hode? Jeg ble overrasket over hvor mye som stemte med egne erfaringen. Du er altså ikke alene! En utrolig søt og underholdende bok som beskriver livet bak kassen.

-Z-

Jeg har sosiologi på skolen, og i timen så vi en dokumentar om et par familier fra Romania som drar til Norge for å tigge. Det var en rørende dokumentar om foreldre som virkelig ønsket å gjøre livet bedre for barna sine, en familie skulle bygge et hus, en annen måtte tjene penger for sønnens operasjon. Dokumentaren finner dere her.Jeg får vondt av de som lider av fattigdom, det gjør jeg virkelig. Det er kun mine foreldres innsats at jeg lever slik jeg gjør i dag. Skjebnen kunne vært en helt annen hvis de ikke hadde flyktet fra kommunist Polen. Kanskje det er det rumerne også håper på? At ved å komme til Norge så vil det tilslutt ordne seg.

Samtidig som jeg blir fylt av medlidenhet, så blir jeg også oppgitt. Altfor mange fattige aksepterer sin skjebne og ikke lenger ser mulighetene. Det er ikke slik at fattige nødvendigvis av dummere enn de mer velstående, det bare virker som om håpløsheten har drept all kreativitet og fornuft. Hvor ofte hører vi ikke om familier med 7 barn som lever i en rønne uten varme og mat? Hvor mange barn har ikke familiene i slummen i Afrika? Det er som om folk ikke forstår at barn koster penger og ved å få barn så trekkes de lenger og lenger ned i fattigdommen. Når en av de rumenske familiene fortalte at de har syv barn og masse barnebarn, blir jeg bare ordentlig oppgitt. Det er ikke slik at det å få barn er en menneskerettighet. Det går ann å knipe sammen og investere et par kroner i kondomer og spare deg selv for masse utgifter. Slik dagens samfunn har barn ikke særlig stor nytteverdig. De kan ikke arbeide i gruver som 9 åringer eller lignende, så dermed må man bare innse at man må vente til man har råd til å få barn, før man faktisk får det. Hva er vitsen å sette barn til livet, hvis de kommer kun til å leve i nød og elendighet hele sitt liv og i tillegg videreføre det til sine egne barn igjen? Det er bare en ond sirkel uten ende.

Det er dette jeg mener er mangel på kreativitet og fornuft. Et mindre unnfanget barn, er mindre utgifter, det er ikke vanskelig å tenke seg til. Jeg mener absolutt ikke at man skal selge eller drepe sine barn! Når man først har fått de, så er de dine for livet. Men det er sånne enkle ting som prevensjon eller avhold, som faktisk kan hjelpe de å komme seg litt lenger opp i livet, og heller få barn når økonomien henger bedre sammen. Så kan man heller investere de pengene man tjener i mellomtiden på noe som kan gi deg mer penger i fremtiden, for eksempel en ku eller høner. Men hva kan man gjøre? Jeg vet at disse dette gjelder ikke leser denne bloggen, så egentlig har ikke dette innlegget no form for nytteverdi. Noen tanker må bare komme ut en gang i blant.

-Z-

Når man går ut for å møte mennesker, i håp om å skaffe seg en ny venn eller to, så går man som oftest inn med et åpent sinn. Det er ikke særlig mange som forventer at du skal møte den perfekte vennen som lever opp til alle dine forventninger. Selvfølgelig skjer dette en gang i blant, men poenget mitt er at man aksepterer folk sånn som de er og ikke legger vekt på at de skal være akkurat sånn som din ultimate fantastivenn. Man blir ikke sint hvis vennen ikke ringer på et par dager og det er greit om dere ikke treffes så ofte som dere ønsker. For når dere møtes, så er alt som det skal være.

Og hva gjør man med en kjæreste? Jo, mange jenter (jeg er ihvertfall en av dem), forventer at kjæresten skal gjøre alt riktig. Og særlig hvis de gjorde alt rikitg i begynnelsen. Man blir irritert om de ikke ringer tilbake eller ikke gir deg klemmen du telepatisk har ønsket det. Jeg blir egentlig ganske flau av dette, men det er ikke måte på hva jeg forventer av kjæresten min. Man går inn i et forhold med en forventning at denne personen skal oppfylle alle mulige behov:   han skal være romantisk og omteksom, kunne være kompis som får deg til å le, en du kan snakke i timesvis med,  være din bestevenn og på toppen av alt dette så skal sexen skal være fantastisk. En venn er en venn, men en kjæreste skal være kjæreste,elsker, dyp samtalepartner, bestevenn og kompis. Selvfølgelig skal en kjæreste være en person du digger å være sammen med, men kan virkelig én person være alt?

Det er helt utrolig hvor mye man kan forvente av én enkelt person. Er det virkeligheten? Er det nettopp slik at en person blir ditt alt bare ved å kalle dem kjære? Eller er det bare en fantasi Hollywood har funnet opp for å forvirre jenter verden rundt?

Jeg og min kjære har vært sammen i rundt 8, snart 9 måneder og før han var det noen bitches som ikke tells, så helt ærlig er jeg ingen ekspert på dette punktet. Det jeg vet at vi to kommer utrolig godt overens og klarer nettopp å være alt dette for hverandre, men vi klarer å være alt dette fordi vi også tilbringer tid med andre. Sannheten er at vi trenger flere mennesker i våre liv.  Jeg trenger for eksempel terapeuten min, vennene mine, det å kunne sitte å snakke om mote og andre overfladiske ting. Han trenger motorsykkelen sin, skyte med luftgevær og kunne gjør mandige ting. Jeg tror det er det at vi gjør ting hver for oss som gjør oss så bra sammen.

Poenget mitt er at vi må slutte å forvente så mye av hverandre. Selvom man er kjærester, så er man også to individer som tilfeldigvis velger å tilbringe livet sammen. Det er ikke sunt å være sammen HELE TIDEN, så jenter, gi mannen deres frihet til å være mann. Så smil, vær glad og elsk hverandre. Og ikke bli sinna for små ting.

-Z-

Jeg sitter ute på verandan mens jeg pugger til rettslære eksamen. Jeg sitter ute, på en veranda som for mindre enn 3 uker siden var dekket med over en meter med snø.  Sola skinner, varm vind blåser og livet er herlig. Jeg blir så ubeskrivelig glad av å være ute. I dag er en skikkelig bra dag selvom jeg må lese om familierett og pakke til Oslo. Ingenting slår å være ute. Og som resten av befolkningen har jeg fått hekta på Vinnis versjon av Sommerfugl i vinterland. Syns den passer så bra til hele dagstemningen. Gleder meg til å dra til Oslo med den fineste gutten og ha skikkelig kvalitetstid med søstrene mine. Ingenting slår humøret mitt i dag.

-Z-

Jeg sitter i kassen i en større matbutikk og opplever en haug av forskjellige mennesker. Og når man sitter der og piper inn varer hele dagen lang, så må man underholde seg med noe. Min underholdning, vel fram til nå, har vært å liste opp folks uvaner og forberedt meg til å skrive dette innlegget. Her har jeg nå listet opp de 10 mest irriterende tingene folk gjør mot meg på jobb.

1.       Dårlige vitser

Jeg vet at dere tror dere er morsomme, men tro meg, jeg har hørt de vitsene 100 ganger før.  For eksempel: ?skal du ha pose?? ?nei, jeg tar bare alt i lomma?. Eller ?hvis du bærer alt hjem for meg, så trenger jeg ikke pose?. Slutt med posevitser, det er ikke morsomt! Eller kvitteringsvitser, eller vitser om alderen min. Ja, jeg er gammel nok til å sitte i kassa, din jævla gubbe.

2.       Ikke si hei tilbake

Selv om jeg er tvunget til å si hei til kundene og være hyggelig, betyr det ikke at det er greit å være frekk tilbake. Det er så utrolig kleint når jeg sier hei og smiler, og kunden bare ignorerer meg eller ser blankt på meg. Eller faktisk er frekke mot meg. Det er bare trist.

3.       Handle rett før stengetid

Alle dere som handler bokstavelig talt 1 minutt før stengetid, jeg hater dere. Det er ikke greit å komme til kasse nøyaktig klokka vi stenger med hundrevis av varer. Skal du ha en pakke tyggis, greit. Men ikke ta hele handlelista. Hva om jeg hadde kommet på ditt kontor og hivd en bunke papirer av deg kl.23 og krevd at dette skulle bli gjort øyeblikkelig.

4.       Dødtid

Altså, hvis du har over 20 varer, ikke stå og heng ved kassen mens jeg piper alt inn. 1. Det er irriterende å ha noen som glaner på meg. 2. Du stopper opp systemet. For hvis du skal vente til jeg har pipet alt inn og du har betalt, og så skal du levere handlekurven OG pakke, så stopper ting opp. Hvor skal jeg legge neste kundes vare hvis alle dine ting ligger i veien?!

5.       Poseangring

Dette er egentlig ikke så irriterende, men nok til å bli tatt med. Folk gjør de underligste ting for å ikke betale for pose. Først så ber de om 2 poser, og når de har betalt, vil de plutselig ha 3 til. Hallo, alle handler mat minst 1 gang i uka, det er ikke vanskelig å se hvor mange poser man trenger. Eller at de først ikke vil ha pose, og når de har betalt, så vil de plutselig ha en til. Eller at de vil ha en pose til tyggisen sin. Selvfølgelig etter de har betalt. For det folk ikke skjønner, er at en pose er en vare. Du må faktisk betale for den, og hvis alle skulle få gratis poser hele tiden, så mister butikken mye penger.

6.       Fruktkoder

Altså, den lille katalogen ved siden av kassepersonen forteller ikke prisen på frukten, men er en kode for å regne ut prisen. Så slutt å si hva med prisen for den jævla frukten din er! Dette er høyt oppe på min irriterende liste, jeg hater alle sammen som forteller meg hva ting koster. Det er kassa sin jobb, ikke din.

7.       Ungdom som henger i butikken

Klokka er rundt 20 på en fredag- eller lørdagskveld, jeg er sliten og vil hjem. Det siste jeg ønsker er å høre på bråkete, ekle fjortiser som henger ved kassene. Det er ikke kult, gå hjem! Hvorfor skal dere henge i butikken, det absolutt ingenting spennende å stå innenfor ytterdøra til en butikk.

8.       Korttermianlvoldtekt

Det vittigste som skjedde på jobb sist, var når en pms-bitch prøvde å voldta kortterminalen. Jeg har oppdaget at mange vet ikke hvordan en slik terminal funker eller ikke gidder å forstå den. For selv om du stikker den inn og ut som du gjør med en utslitt hore, så vil ikke korte registreres. Jeg må først trykke på bankknappen, så kan du pent sette det inn og vente. Terminalen skal behandles som en fin dame og ikke en prostituert.

9.       Snakk tydelig!

Ikke vet jeg hvorfor, men dette gjelder mest røykkjøpere. De bør virkelig ta et kurs i diksjon, for jeg kan ikke forstå et ord av det de sier. Men dette kan like godt gjelde alle; snakk høyt og tydelig. Ikke muml, og prøv å snakke sakte. Når det er barn som skriker rundt meg, så er det ikke alltid like lett å høre hva folk sier.

10.   Sinna røykere

Ikke snakker røykere bare veldig utydelig, men de blir fryktelig for fornærmet også. Hvis jeg gir de feil sigarettpapir, så får jeg tidens killerblikk. Det er litt underholdende at de blir så sure over å få et feil papir. Det er jo faktisk de sin feil siden de ikke forteller meg hvilket merke de skal ha!  Eller hvis jeg gir de feil røykpakke. Sånt skjer når du mumler, jeg er ikke tankeleser.

-Z-

Jeg syns denne sangen er utrolig nydelig for tiden og jeg følte den passet veldig godt å dele på en søndag. Jeg har endelig fått skriveinspirasjon igjen og har en hel liste over innlegg jeg skal skrive framover. Skal absolutt få skrevet et innlegg før jeg drar til Oslo på onsdag. Det er ferie og jeg begynner å se tegn til sykdom allerede.. Blir alltid syk når jeg har mulighet til å slappe av.

-Z-

De fleste av oss gjør det. Vi tar på oss sminke, kler på oss og går ut for å møte verden. De få av oss er heldige og kan gå ut og være fornøyd akkurat som de er. De trenger ikke sminke og kan leve livet i joggeklær. Jeg er dessverre ikke en av dem. I 6 år har jeg bygget min selvtillit på utseende, og det har funket. Det å sminke seg og ikke ta på meg det første jeg ser i skapet har gjort at jeg har bygd opp en selvtillit som lar meg takle hverdagen selv på en dårlig dag.

Jeg innser at jeg kanskje fremstilles nå som en bimbo som kun fokuserer på utseende. Men nettop det å fokusere på utseende har gjort at jeg har klart å gjør andre viktigere ting. Det å føle seg bra og ha troen på at man kan klare noe, kommer for meg fra klærne mine. Så hvorfor skriver jeg dette innlegget? Jeg er 18 år og blir kanskje ikke vakrere. Men de siste 4 månendene har jeg opplevd noe som for meg oppleves som et nederlag. For alt jeg har bygd opp de siste 6 årene forsvant. I 4 måneder har jeg hatt kronisk øyebetennelse, hallo røde og hovne øyne! Ser ut som en narkoman. I tillegg har jeg fått aggresiv eksam og utslett over hele kroppen som gir meg store, røde og jævlig kløende flekker. Kvinnene i dusjen på treningssenteret må tro jeg har en slags smittsom hudsykdom. Ikke et vakkert syn med andre ord.

Og nettopp det å ikke kunne ha sminke på, gå rundt og klø som en besatt med store blødende sår, har gjort at selvtilliten min har forsvunnet. Jeg klarer ikke lenger å gå ut og føle at jeg kan takle alt. Jeg pleide å være flott før og det som før var mitt, har forsvunnet? Skjønner dere? Men jeg har lært noe viktig; man må bygge selvtilliten innenfra. For den dagen det ytre forsvinner, så vil det indre alltid være der. Så et tips til alle dere jenter som trenger alt det jeg trengte for å føle dere bra: fokuser heller på det indre. For det indre vil hjelpe dere selv på en dårlig dag.

-Z-

Jeg er absolutt avhengig av å ha alenetid. Jeg blir et grettent sinna monster når jeg ikke har mulighet til å sitte for meg selv, gjerne med data og slappe av. Og akkurat nå er jeg et slikt monster. Jeg har lyst å skrike til alle som tar på meg, prater til meg og vil vise meg noe, JEG VIL IKKE SNAKKE MED DERE! La meg være i fred, vær så snill?

Når vi var på klassetur i Paris fikk jeg et utbrudd og vandret avsted alene. Selvom jeg gikk meg vill, så var det mye bedre enn å måtte tilbringe et minutt til i en gruppe. Nå har jeg igjen et lignende problem. Vi har franske utvekslingselever boende hos oss, og vi er sammen HELE tiden! Heldigvis skal de dra snart og da kan jeg endelig krølle meg sammen og se på Gossip Girl.  Men jeg må fortsatt underholde eleven min i 3 dager og det har jeg virkelig ikke overskudd til lenger. Hvorfor må Frankrike være anti-engelsk? Det hadde gjort livet mitt så mye enklere om han kunne snakke ordentlig engelsk. Så hvis noen har lyst å sitte barnevakt for min 16 år gamle utvekslingsstudent, så kan han plukkes opp i dag. Han er søt, velloppdragen og liker ikke agurk.

-Z-

Hvis du handler på nett, så er å betale fullpris bare noe som rike tapere gjør. Vi smarte finner nemlig rabattkoder som vi kan bruke. Seriøst, det er ikke vits å betale fullpris hvis du lett kan spare 10 eller 20% bare ved å søke litt på google. Når jeg kjøpte nyttårskjole, så fant jeg rabattkode på 10 % og var fornøyd med det. Bruk google for alt det er verdt dere, her finnes det både norske og engelske koder. Alle skal få!

"Jeg har vært så sykt flink i dag og fulgte faktisk med i timen!!". Rekk opp hånda alle som har sagt dette eller har hørt denne setningen fra noe andre.  Denne er også ganske kjent: "Jeg leste til prøven en time i går." "Seriøst? Du er dødsflink. Jeg har ikke lest noen ting." Det er utrolig merkelig hvordan skolementaliteten har blitt i dag. Nå til dags er du ekstremt flink hvis du gjør leksene dine og møter opp hver dag. Før i tiden var dette et selvfølge og du ble straffet hardt om du gjorde noe annet. Jeg kommer ikke over hvor rart jeg syns dette er.

Men selvfølgelig, jeg gjør det selv. Jeg føler meg flink hvis jeg sitter i 4 timer for å lese til prøve og når jeg gjør ekstra oppgaver fordi jeg må få en bedre karakter. Og helt ærlig, så syns jeg akkurat det er greit. Man trenger litt mestringsfølelse i hverdagen.  Men det som ikke er greit, eller som bare jeg syns er rart, er at det har blitt akseptert å være dårlig på skolen. Ikke fordi du har læringsvansker, men rett og slett fordi du er lat. Det har blitt OK å være lat! Er ikke dette merkelig? Jeg blir så frustrert over folk som føler seg flinke fordi de kom på skolen 3 av 5 dager fordi de endelig klarte å rulle ut av sengen. (Selvfølgelig tenker jeg ikke på alle som har problemer, for eksempel depresjon, de må få lov til å være hjemme.) Og folk som annerkjenne dette! Folk som sier at ja, du er kjempe flink fordi du kom i dag.

Nå føler jeg meg som en gammel dame, men når man er omgitt av dette daglig, så tærer det på min tålmodighet. Har fått beskjed om at jeg må slutte å gi kjenneprekner og heller holde kjeft. Men bloggen ble ikke nevnt i denne avtalen. Derfor får jeg siste ordet her: du er ikke flink hvis du går på skolen hver dag, du er ikke flink hvis du følger med i timen og gjør leksene dine. Dette er noe som forventes av deg, så det er opp til deg om du vil leve opp til det eller ikke.

Hilsen en frustrert litt over middels flink elev som skal snart på skolen.

I går gjorde jeg noe skikkelig, skikkelig skummelt. For dere som ikke er innom for første gang vet at jeg har noen små monsteret inni meg som jeg sliter med. Jeg fant ut at det kan være lurt å fortelle kjæresten min alt, absolutt alt av det som foregår der inne. Ikke mer vage hint, udefinerbare sammenbrudd og turer til terapeuten min som ikke vet engang hva som er galt med meg. Jo mer jeg tenkte på det, jo mer usikker og stressa ble jeg. Men til slutt bestemte jeg meg for at dette er kjempe lurt, selvom han måtte dra informasjon ut av meg. Jeg hater å snakke om ubehagelig ting. Jeg blir helt fraværende og rar.

For selv om han mener at det ikke påvirker oss, så gjør det det. Jeg merker ihvertfall at jeg distanserer meg og ting ikke går som de skal når jeg har det vondt. Og vet dere hva, jeg er møkka lei av å være trist. Det er no himla mas og stress, og kanskje løsninga er nettopp å sette det fri og ikke gjemme det langt inne. Det ble en haug av tører, snørr og sjokolade, men nå ble det i det minste satt fri. En gang for alle. Jeg  har stor tro på at vi har sterkt nok forhold til å takle monstret mitt, og selvom det var tung for oss begge, tror jeg det blir enklere fra nå av.

-Z-

Russetiden driver meg til vanvidd. Punktum. Ikke har den begynt enda, men allikevel er jeg lei og vil gjemme meg i en hule for evig tid. Det er så jævlig meningsløst og pengeslukene og eksluderende. All creds til min bestis Dina som velger å ikke delta i dette sirkuset. Hadde jeg hatt baller nok, hadde jeg lett joinet henne.

For hva er egentlig russetiden? Jo, det er en tid som nå strekker seg fra oktober(!) til 17.mai og består av fyll, dumskap, å gå i samme bukse i en måned og bruke penger på ting du aldri kommer til å bruke igjen og torturere førsteklassinger. Det siste støtter jeg fult ut fordi jeg misliker sauene som ikke klarer å flytte på seg i ganga og ikke respektere oss eldre. Jeg er ikke særlig festmenneske, så kroene og fyllefestene appellerer ikke no særlig. Foretrekker en gøy kveld hjemme med alias, mat og hvitvin. Jeg har store psykologiplaner, så skal ihvertfall ikke feiringen ødelegge det for meg.  Det eneste jeg ser fram til i russetiden er Kongeparken. Jepp, jeg har da betalt latterlig mye penger for å være med på landstreffet i Stavanger og det tror jeg blir litt fett. Siden jeg ikke drikker lenger, skal jeg hovedsakelig være barnevakt for min kjære. Passe på at han ikke blir voldtatt i grøften osv. Skrillex blir ganske så awsome, og jeg gleder meg til å se hvilke andre artister som kommer.

Det som virkelig irriterer meg er konseptet med Russepasset. Det er en arrangementpakke som du betaler 1500-1700kr for og for dermed inngang til kroene de arrangerer. Det er dette jeg finner utrolig ekskluderende. For det er nemlig ikke alle som har foreldre som sponser russetiden og kan betale, og dermed blir de utenfor hvis de ikke har råd til å betale så mye på en gang. Det er ikke en mulighet å betale for hvert enkelt arrangement. Og siden Russestyret har pengetre i hagen, blir vanlige kroer nedprioritert.

 Ser du fram til russetiden? Hvis du allerede har gått gjennom det, hvordan var det?

-Z-

Herr Alkohol og jeg har bestemt oss for å skille lag. Det har ikke skjedd noe dramatisk og det er ingen bitterhet mellom oss, det er bare slik det har blitt. Vi har vært separert en stund, med korte og sjeldne besøk en gang i blant. Mamma blir sikkert veldig glad ettersom hun aldri har godtatt forholdet, og jeg kan bruke pengene til noe annet.

Det er ikke slik at jeg har tatt et bevist valg og tenkt: "nå er det nok! Jeg skal slutte å drikke!". Det er absolutt ikke slikt. Kroppen har tatt valget for meg og støter vekk alkohol. Det er som å spise noe du egentlig ikke liker, men som du fortsatt ved nød klarer å få ned. Slik føler jeg meg alkohol. Dermed er det mye bedre å ikke drikke, for jeg får absolutt ingenting ut av det. Ikke er det godt, ikke føler jeg lenger behov for å bli full. Hurra for det!  Men vi har hatt det gøy, alkoholen og jeg. Uten han hadde jeg mest sannsynlig aldri møtt kjæresten min. Men jeg kommer nok ikke til å savne svimmelheten og jeg blir så sinnsykt paranoid når jeg er full. Ikke bra. Hvordan er deres forhold til Herr Alkohol?

-Z-

Jeg kan ikke tro at jeg virkelig ikke har kommet på dette tipset før, for det er rett og slett genialt! Jeg mener at McDonalds er ondt og får dermed ikke dårlig samvittighet om hele Norge følger dette tipset. Dagens tips handler om å snylte på McDonalds (og andre fastfoodkjeder) for alt det er verdt. Gratis salt og pepper! Ta med 20 poser hjem for hvert besøk og du vil fylle bøssene dine om og om igjen. Skal poden feire bursdag? Ikke kjøp sugerør, ta dem fra McDonalds! Ta med et hav av servietter i samme slengen og du vil aldri kjøpe papirlommetørkler igjen. Dette er så genialt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg. For vel løpe til nærmeste McDonalds og straffe dem for å ikke lenger ha løkringer. God snylting!

(En dag vil McDonalds kutte ned dette treet for å lage beite for hamburgeren din)

-Z-

Da viste det seg at jeg faktisk har influensa, hipp hurra for en hjemmeværende nyttårsaften! Så da ligger, sitter, vrir jeg mer i sofan, mens jeg grubler gjennom alle medisinene jeg får. Sto opp halv 8, kastet nesten opp av å drikke vann,og startet dagens pillemaraton med antibiotika. For i tillegg til influanse, har jeg øyebetennelse og noe som kalles dermatitt. Så her smøres det, kjøres på med øyedråper annen hver time, demper influensaskjelving med paracet osv.

Når jeg sitter her og ikke kan gjør så mye, så grubler jeg litt over hvordan det er å være frisk. Sånn ordentlig frisk, uten no tegn til smerter, kløe eller andre frustrerende ting. For helt ærlig, så er det veldig lenge siden jeg var ordentlig frisk. For eksempel ha en uke uten forskjølelse, eksem eller smerter. Og selvom jeg kun har hatt influensa i to dager, så kan jeg ikke forestille meg en tilværelse med normal kroppstemperatur, søvn og ikke føle seg som en mentalpasient pga skjelvingen.  I tillegg så gjør antibiotikan at jeg blir kvalm av vann(!), selvfølgelig også alt av mat og annet flytende væske, men vann! Det skal liksom være den ene tingen som kommer seg gjennom alt. Men nei, selv vann blir frastøtt.Så her sitter jeg sulten, uten mulighet for å spise uten å kaste opp..

Så sett pris på hver dag som går hvor du kan drikke vann uten å brekke deg :)

-Z-

Tenkte jeg skulle høre litt om hvordan dere har det og hvordan juletiden har behandlet dere. Hva er planene for nyttårsaften, er det snø hos noen av leserne? Fortell meg noe, siden jeg har ikke fått sosialisert meg særlig mye i jula. Trenger noen tanker som ikke handler om meg selv.

For min del har jula vært preget av alle mulige hudsykdommer i ansiktet på en gang. Så jeg har feiret jul rød, hoven og dusin røde prikker over hele ansiktet, og sånn kommer nyttårsaften til å være også. Jeg har også eksem og elveblest over hele kroppen, så her kløs det for harde livet. Og nå ligger jeg hjemme med noe som ligner influensa. Så for alle dere som surmuler siden dere ikke fikk iPhone til jul, vær takknemlige hvis dere ikke har kløsår over hele kroppen ;)

-Z-

For hvert år får jeg mindre og mindre julestemning. Jeg ser fram til den dagen jeg får barn og kanskje blir smittet av deres entusiasme for julen. Fra og med i år blir ikke julen det samme i heimen. Storesøster skal gifte seg og dermed blir hun borte hvert andre år. Min andre søster feirer jul i Afrika i år, så det blir vel vanlig at hvert år så mangler det noen. Min store drøm er at alle skal kunne feire jul sammen, hele gjengen med mann og barn i et stort hus. For er det ikke det jula handler om, familie?

For mange er julen en stressende tid. Julegaver skal handles inn, mat skal lages, hvordan skal man bake kaker uten smør? Spørsmålene er mange og svarene kan fort bli aggressive. Men det er ikke bare det materielle stresse som kan tære på. Det er også et stort press på at i jula skal alt være fint og lykkelig. Vi har et glansbilde av en smilende og lykkelig familie rundt bordet som er fylt med masse mat. Jeg tror at dette glansbilde fører til mange ulykkelige mennesker som velger å drukne jula i alkohol og ensomhet.

Kan vi ikke heller fokusere på å være sammen? Vær sammen med dem som gjør deg glad. Begynner du å bli lei av jula med familien? Jobb som frivillig og skap en fin jul for dem som ikke har familie eller midler til å kunne lage julemiddag selv. Julegaver er overvurdert, samvær er den fineste gaven. Jeg er utrolig forbanna på alle dem som fører til at kjøpesentre er åpne på julaften og lille julaften. Pga disse menneskene er mamma nødt til å jobbe og ikke får vært med på å pynte juletre. Så tenk på det alle dere som løper til nærmeste kjøpesenter på julaften for å handle de siste julegavene: de i kassen har en familie!

Poenget med dette innlegget er at julen handler ikke om gaver, kaker og mat. Julen handler om å være med andre. Det trenger ikke å være familie, det kan kan være noen som gjør deg glad, noen du trives med. De bryr seg ikke om gaver, de bryr seg om deg. Til alle foreldre der ute: det er viktigere for barn å være med sine foreldre enn en perfekt stekt ribbe.

-Z-

Da har jeg vært med mamma og pappa på et sted mange ungdom frykter - hos terapeuten min. Da jeg sa til terapeuten min at jeg vil ha de inn en gang, så hun rart på meg og spurte om jeg virkelig mente det. For det var helt greit hvis jeg ikke ville inkludere de, yterst få pasienter vil det, sa hun. Men ja, sa jeg, jeg vil ha de med. Det er viktig.

For det handler ikke kun om meg. Selvfølgelig blir foreldrene mine påvirket når jeg bare vandrer som et spøkelse rundt omkring. Jeg vil at de skal vite alt jeg ikke klarer å si selv. Og selv om mamma og jeg grein og hele situasjonen var ganske jævlig der og da, så tror jeg det var virkelig godt for oss som familie å oppleve dette. Jeg fikk vite masse ting som jeg aldri hadde trodd at de tenkte på. For eksempel at pappa er beskymret for mitt stressnivå, og at mamma observerer adferden min hver dag. Vi er ikke en pratsom familie, så det var utrolig godt å høre at de bryr seg. Jeg tror dette møte bidro til at vi kan begynne å jobbe med oss selv som familie.

Jeg vet at mange ikke vil dele de vonde tankene med familien, jeg tenkte lenge at jeg ikke ville være en byrde. Men hvis du ikke klarer å si alt selv, så vil jeg anbefale å ta et møte med terapeuten. Jeg vil tro at mange vil føle en stor lettelse, og det blir lettere siden familien er ombord og kan hjelpe. For min del skal jeg begynne å dra med alle i terapi, neste gang blir det kjæresten.

-Z-