Jeg er virkelig for amming, og synes det er det beste for alle babyer. Når jeg blir mamma, så skal jeg amme hvis jeg har muligheten og håper alle mødre velger det samme. Men hvorfor i helvete er det så mange som velger å amme i offentligheten? Hva er greie med at når man får baby, så er det plutselig akseptabelt med blotting? Jeg forstår at det er vanskelig å time cafebesøket med babyens spiserytme, men kjære vene, gå og gjør det et annet sted enn midt i cafen! Gå på do, gå til et mindre folksomt sted i parken, gå hvor som helst, så lenge det er vekk fra dem som ikke ønsker å bli utsatt for puppene dine!

Amming er naturlig og alt det der, men det er også sex, dobesøk, dusjing og andre kroppslige handlinger, og du ser ikke folk gjøre det i offentligheten. Det virker som nybakte mødre har hormoner som gjør at de ikke tenker klart og synes at alt som handler om babyen deres bør alle være en del av. Jeg ønsker ikke så se deg amme og jeg ønsker ihvertfall ikke å se deg skifte bleie på nabobenken eller midt på gulvet i garderoben! Kom igjen, ta litt hensyn. Det er ikke vanskeligere enn å gå til nærmeste toalett. Hvis jeg ønsker å vise puppene mine i offentligheten, så blir jeg anmeldt for blotting. Men hvis en ammende kvinne gjør det,så er det helt naturlig. Rettferdig? Tror ikke det nei.

-Z-

I går fikk jeg min første diagnose, og helt ærlig så trives jeg veldig godt med det. Endelig blir jeg ikke sett på som en oppmerksomhetssyk hypokonder, men som en pasient med en tilstand som kan fikses! Jeg vet at mange er redde for å få en diagnose, at det vil sette de i bås. Jeg finner det befriende, fordi da har man mulighet til å gjøre noe med det. En diagnose betyr en plan, en plan for hvordan livet kan bli enklere og bedre. Og forhåpentligvis vil denne planen føre til at diagnosen blir borte eller ihvertfall går ned i alvorlighetsgrad.

Jeg fikk diagnosen OCD(tvangstanker) og det er deilig å endelig å ha en begrunnelse for tingene jeg gjør. Jeg er ikke lenger en gal kontrollfreak som må leve med høyt stressnivå hver dag, jeg har muligheten til å bli fri! Den følelse er awsome. OCD er ikke hele meg, men det er en del av livet mitt. Og det er ikke så altfor galt å sitte i den båsen en stund, for en dag kommer jeg ut derfra og livet blir bra. Så til alle der ute som har en psykisk diagnose: ikke vær redd for den. Den er et verktøy mot et bedre liv, og ikke din fiende.

-Z-

Jeg har fått ny behandler, igjen.. Jeg er på min 4(!) behandler på 3,5 år, hva slags inkompetente personer blir jeg sendt til? Var på mitt første møte med han nyeste i dag, og han virket veldig flink og grei. Men det gjør jo de fleste til å begynne med. Så finner de ut at jeg er for frisk, for syk, eller for kjedelig for dem, og sender meg videre til noen andre. Jeg har aldri bedt om å bytte, jeg blir bare sendt avgårde. Kjære helsevesen, jeg er lei av å bli stilt de samme spørsmålene, jeg er lei av å svare på de samme 13 siders skjemaene, og jeg er lei av å bli sendt til fastlege for å ta de samme testene.

Hele dette er en svært frustrerende opplevelse, men det er vel prisen man må betale hvis man ønsker å være lykkelig. Alt jeg ber om er en person som kan jobben sin, og som ikke sier at å være trist er en del av personligheten min. Hvem har vel lyst å ha en trist personlighet?! Han nye lurer på om det er noe nevrologisk galt med meg, og ikke psykisk. Hvis det viser seg å være sant, så har jeg ikke ord for hvor glad og oppgitt jeg vil bli. Glad fordi da har de endelig funnet ut hva som er galt, oppgitt fordi jeg har brukt 4 unødvendige år på å bli sendt rundt i helsevesnet.

Har du noen negative opplevelser med helsevesnet? Blir pasienter ofte sprettballer som blir sendt fra sted til sted? Kom gjerne med positive opplevelser også, ingenting galt å oppleve fine ting :)

-Z-

Enkelte dager blir jeg så overveldet av all urettferdighet i verden at jeg blir rasende. Andre dager, som denne, har jeg lyst å legge meg i fosterstilling og grine for at jeg ikke kan gjøre stort med det. Jeg så en brøkdel av Gutten i den stripete pysjamas på TV og ble lammet av sorg. Sorg over alle menneskene som har fått livene sine ødelagt, sorg over alle som døde, og enda dypere sorg over at jeg sitter og ser på TV mens barn sulter ihjel.

Det er så urettferdig at jeg har det så godt, mens andre dreper bare for å få en brøkdel av det jeg har. Det er så urettferdig at det finnes dikatorer og andre personer med makt som bader i penger mens befolkningen dør av sult. Jeg blir så sint over at det er så mange mektige personer som lar ting skje uten å gjøre noe. Menneskehandel, barneprostitusjon, tortur, voldtekt og drap, så mye smerte i en verden vi selv har skapt. Det er VI som styrer denne verdenen, så hvorfor kan ikke VI endre det? Jeg blir kvalm av sorg når jeg ser på dokumentarer om menneskehandel. Hvordan kan ikke bakmennene se hvor mye smerte de skaper? Hvordan kan ikke sexkundene se at det de gjør er galt?

Har noen sett filmen Taken? Den handler om en tenåringsjente som blir kidnappet og skal selges som sexslave. Rett før hun blir solgt, så kommer faren heltemodig og redder henne. Dette er ikke realiteten. Realiteten er at jenter blir kidnappet, de blir solgt. Ingen kommer og redder dem fordi de er umulige å finne. Jeg begynner å grine av å tenke på at jenter blir giftet bort i en alder av 12 og dør under fødselen fordi de er for unge. At jenter ned i 8- årsalderen og kanskje yngre blir solgt av fedrene sine som prostituerte fordi familien ikke har penger. At barn dør fordi det ikke er nok mat, mens i vesten dør mennesker av overvektighet.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men tror poenget mitt har kommet frem. Jeg føler meg bare så liten, og selvom jeg vet at ved å være veganer så hjelper jeg litt, men allikevel så er det ikke nok. Jeg har bare så lyst å få andre til å forstå at det er vi som har skapt dette kaoset, vi kan faktisk endre det. Istedenfor å tenke penger, så burde vi tenke på mennesker og leve i harmoni med hverandre. Takk til alle som prøver å skape en forandring, ikke gi opp. Verden trenger så sårt mennesker som dere.

Jeg har sluttet å lese kommentarfelt til nettaviser på grunn av en enkel ting : idiotene som verken kan reflektere eller stave.  Uansett om det handler om sultende barn i Afrika eller om bruddet mellom Tone og Aksel, så blir kommentarfeltet spammet av mennesker som før i tiden hadde "tilfeldigvis" falt ned i en brønn og blitt der. I dagens samfunn gir vi dem datamaskiner og ytringsfrihet.

Jeg er helt for ytringsfrihet, uten den hadde ikke bloggen fantes. Men ærlig talt, den er ikke for alle. Noen mennesker bør ikke få retten til å lære seg å skrive fordi de forpester vårt fine internett og gir meg farlig blodtrykk. La oss ta en artikkel om som skal oppmuntre oss til å kutte ned egg- og kyllingforbruk. Selvfølgelig er det minst 50 kommentarer om at lidelse smaker godt, i dag har jeg kastet en hel kartong med egg!,  og at det er ikke middag med mindre det har blødd og skreket først. Og et hav av kommentarer om at veganere er idioter som ødelegger plantene.

Jeg kunne lest flere kommentarfelt om andre temaer og kommet med enda flere eksempler, men idiotikapasistene min er sprengt og jeg orker ikke mer. Det gjør meg vondt i sjela om at disse menneskene skal forplante seg og videreføre sin utvitenhet og hat mot alle som ønsker å skape en forandring.

Igjen har jeg lest en artikkel som jeg glemte å lagre, men selvom den ikke ble lagret, fikk den meg til å tenke. Har alle rett på å få nye organer?  

Organdonasjon er noe som betyr mye for meg, og jeg har skrevet flere innlegg om det. Dere kan lese om det her og her. Organdonasjon redder livet til dem som ble født med syke organer og egentlig ikke hadde en sjanse til å begynne med. Men dessverre er det altfor mange som fortsatt dør i kø. Så kommer spørsmålet om alle har rett på å få nye organer. Hvis du har røyket i mange år og trenger nye lunger, bør du ha rett til å få lungene en kronisk syk person burde ha fått? Eller om du har levd en forferdelig usunn livsstil og trenger et nytt hjerte, bør du få det før personen med en medfødt hjertesykdom bare fordi du er først i køen?

 Jeg synes problemstillingen er fryktelig vanskelig fordi på en måte synes jeg det er din egen feil at du har ødelagt kroppen din og burde derfor ikke ha rett på nye organer. Mennesker med medfødte feil kunne ikke ha gjort noe med det, mens du har ødelagt kroppen din med vilje. Men samtidig så er det ikke opp til meg å dømme personer som ikke har levd det beste livet, alle kan gjøre feil. Og hvis du er klar for er nytt liv, bør du ikke ha muligheten til å få det? Hvis kjæresten min plutselig trengte nye lunger grunnet røykingen, så hadde jeg selvfølgelig ikke stått og syntes at han fikk som fortjent. Jeg ville jo at han skulle få nye lunger og kunne levd godt videre.

Hva tenker dere? Bør mennesker med livsstilssykdommer ha rett til å stå i organkø eller kan de bare ha det så godt?

-Z-

Er det noe som jeg har merket så altfor godt til de siste årene er aldersgrenser. Da jeg var 17 år og 363 dager, ble jeg nesten kastet ut av en sexsjappe i Paris fordi jeg ikke hadde fylt 18 år. Jeg må tilføye at den lignet veldig mye på Kondomeriet, ikke noen skumle saker her. Som et stolt septemberbarn, kunne jeg ikke gå på russekroene som ble holdt i alle månedene før. Jeg kunne ikke søke på ene god del jobber, jo fordi de krevde at man hadde fylt 18 år .

Så fylte jeg 18 år og livet var fint. Helt til den dagen andre begynte å fylle 20. Ved en tilfeldighet er min kjære og alle hans kameater født en gang mellom januar og slutten av mars. Så igjen sitter jeg hjemme fordi jeg ikke kan bli med ut. Jeg kan ikke engang trøstedrikke sprit for å muntre opp min triste lørdagskveld.  Hva gjør meg mindre skikket til å kjøpe sprit enn noen som er født i februar? Eller 23. september for den saks skyld! Jeg fyller år på den fantastiske datoen 25.september.  Det nyeste hinderet i mitt liv er at jeg ikke kan dra på dagstur til Danmark! Kom igjen, jeg har allerede gitt opp bylivet og nå kan jeg ikke dra til Danmark?!! Jeg er en svært gretten 19 åring akkurat nå.

Jeg synes dagens system er helt latterlig. Igjen, hvordan er jeg mindre egnet til å dra til Danmark bare fordi jeg ble født sent? Betyr min fødselsdato at jeg er mindre ansvarsfull og moden enn barn født tidlig på året? Jeg har opplevd altfor mange eksempler som sier det motsatte. Jeg mener at det eneste rettferdige er å sette aldersgrenser fra det året du er født i. Det burde ikke være en forskjell om du fyller år i mars eller august, så lenge fødselsåret er riktig.  Jeg er så lei av å bli forskjellsbehandlet bare fordi jeg ble født litt senere enn andre!

-Z-

Kjære nakne damer i garderoben på treningsstudio: jeg forstår at man trenger å være naken for å dusje, jeg foretrekker å dusje naken selv. Men det betyr ikke at du trenger å gjøre alt annet naken. Er det så vanskelig å i det minste ta på seg truse når du skal føne håret, snakke i telefonen, spise, eller vandre meningsløst rundt. Hvis du er typen som bruker BH, så ta gjerne den også på. Jeg støtter 100 % å være glad i kroppen sin og jeg er glad for at dere er såpass selvsikkre, men dere gjør oss andre utilpass. Spesielt når det er veldig mange folk og det er ikke mye med plass, så foretrekker jeg å kunne kle på/av meg uten å stikke hode inn i skapet for å ikke se ditt mest private. Hvis du verken bruker truse eller BH til vanlig, så finnes det deilige myke ting kalt håndklær. Disse finnes også i kjoleform, bruk dem. Vær så snill.

-Z-

Det opprinnelige planen var å være vegetarianer i to år, for å så bli veganer når jeg flyttet ut hjemmefra. Men etter å ha brukt hele helgen på å lese veganske tumblrs og sett dokumentaren Forks Over Knives (skal lage et innlegg om den til uka), fant jeg ut at å være vegetarianer i to år til ikke lenger er et alternativ for meg. Derfor bestemte jeg å gå over til et veganskt kosthold! Hurra for meg, og hurra for å gjøre livet mer vanskelig. Begynte nesten å grine når jeg så på en skål aioli og ikke kunne spise den. Men å gi opp mine elskede egg og aioli er 100% verdt det.  Når jeg tenker på lidelsen bak melk- og eggproduksjon, er jeg klar for å legge meg i fosterstilling og grine.

Det kommer virkelig ikke til å bli lett, allerede i dag har jeg stått ovenfor utfordringer. Oreokjeksene på stuebordet, Kvikk Lønsj i skapet, aioli, spise ute på resturant/kafe, alt dette og mer kommer til å bli en utfordring. Men jeg er villig til å ta den, og jeg tror det å gå over til et vegansk kosthold kommer til å bli det beste valget jeg har tatt. Grunnen til at jeg ikke anser meg selv som veganer er fordi medisinene mine er testet på dyr og mest sannsynlig inneholer animalske produkter, mine ørten kremer og sjampoer mot eksem og andre hudproblemer er testet på dyr, jeg vasker ikke klærne mine selv så har derfor ikke kontroll der heller. Jeg kommer også til å fortsette å gå med ullundertøy og skinnstøvletter på vinteren, men skal unngå å kjøpe nye. Jeg vil også tilatte meg selv å kjøpe brukte skinnprodukter.Jeg skal spise opp kremosten min og eggnudlene, fordi jeg synes det er helt meningsløst å kaste det etter skaden allerede har skjedd.

Jeg har allerede bestilt veganske multivitaminer og næringsgjær på iHerb, så er sikret der. Veganskt smør er også handlet inn, viste dere at det finnes i vanlig butikker? Dagens høydepunkt! Gjør dere klare for flere oppskrifter og oppdateringer om hvordan det går. Men hvis dette aboslutt ikke er interessant, så er det fullstendig lov å si ifra i kommentarfeltet.

-Z-

Det har vært mye matblogging den siste tiden, og det kommer av at jeg lager mat hver eneste dag. Det blir mange oppskrifter etter hvert, og jeg synes det er dårlig gjort å ikke dele de lette og gode med dere. Så her kommer to oppskrifter for en ren og naturlig tacokveld!

Tacobønner(ca. nok for 2-3 personer)

Det ser kanskje ikke så delikat ut, men det smaker godt. Lover!

Fotballfrues tacokrydder:  ♥ 5 ts chilipulver     ♥ 5 ts paprikapulver  ♥ 4 ts spisskummin   ♥ 2 ts cayennepepper                     ♥ 1 boks kidneybønner   ♥ 1/2 rød chili

Hell bønnene over i en sil,og når vannet har trukket ut, hell de over i en foodprosessor. Bland sammen kryddere, og tilsett det til bønnene. Bland mens du sakte heller i bønnevannet til du får ønsket konsistens. Dette kan spises varmt eller kaldt, du bestemmer! Smaker også supergodt som pålegg.

Salsa(inspirert av oppskriften til fotballfrue)

 

♥ 1/2 rød chili ♥ 1 gul løk ♥ 2 hvitløksbåter  ♥ 1/2 boks hakkede hermetiske tomater  ♥ salt og pepper

Ta ut frøene av chilien før du hakker den. Finhakk den gule løken og hvitløken, og stek blank . Bland alt sammen i en skål og sett i kjøleskapet.

Naaaaaaaaaaaaaaaam!

Begge oppskriftene  tar virkelig ikke lang tid og er lette å lage, og er det ikke kult å vite hva som finnes i tacoen din? Ingen flere skumle tilsetningsstoffer og andre basilusker. Hvis du har en god tortillaoppskrift, del den gjerne. Har prøvd å lage selv, men får det ikke særlig bra til.

-Z-

Jeg er nå på min tredje måned som vegetarianer og det går veldig bra! Det er virkelig ikke så vanskelig som jeg trodde, og nå kan jeg ikke tenke meg å gå tilbake til å bli kjøtteter. Jeg føler det er forskjellige stadier man går igjennom i begynnelsen. Først er man litt usikker på hva man skal spise, så begynner man å bli kvalm av tanken å spise kjøtt, lukten av kjøtt begynner å bli uutholdbar, så plutselig får man kjøttabstinenser. Sånn er ihvertfall mitt liv for tiden.

Jeg kunne aldri tenkt meg å bli kjøttspiser igjen, fordi for meg blir det så ekstremt feil. Men allikevel så blir jeg trist når jeg tenker at alle de gode polske kjøttrettene jeg gir opp, og pølser! Jeg elsket pølser, spesielt grillpølser. Det hjelper heller ikke når pappa kommer hjem med deilige polske pølser som tidligere var min favoritt og forteller meg at de ligger i kjøleskapet. Hvorfor gjør du dette mot meg?! Det er selvtortur å tenke på maten man gir opp, så prøv å la vær. Men jeg vil også si at det er greit å ha kjøttabstinenser, det er tross alt noe du pleide å spsie daglig før. Føler det er veldig tabu å fortelle noen at du har abstinenser fordi hvis du forteller du det til en vegetarianer får du denne reaksjonen: "så, du savner å spise lik som ble torturert før de døde?" . Hvis du forteller det til kjøttetere: "haha, du er en dårlig vegetarianer!". Hvis du er vegetarianer og har kjøttabstinenser ,del gjerne det i kommentarfeltet. Jeg vil ikke dømme deg, med mindre du faktisk går tilbake til å spise kjøtt. Da vil du bli dømt. Hardt. 

-Z-

Hvis du går og kjøper ferdig tomatsaus etter å ha lest dette innlegget her, så kan du vedde på at jeg ligger under senga di klar med en stokk når du skal legge deg. Denne oppskriften er latterlig enkel, og igjen, hvis jeg kan klare så klarer du det! Denne oppskriften bruker jeg til alt: pizza, pizzaboller, spagettisaus, kort alt man bruker tomatsaus til.Når jeg lager mat, så tar jeg det litt på øyemål, så oppskriften er ikke 100 % nøyaktig og du kan skape din egen superunike tomatsaus! Hvor kult er ikke det?

Oppskriften går som følger:

♥ 1 boks hakkede tomater

♥ Oppkuttede gulrøtter

♥ Hakket løk

♥ Presset eller hakket hvitløk 

♥ 1/2 grønnsaksbuljong kube oppløst i 2 dl vann.

♥  1 Laubærblad

Stek gulrøttene, løken og hvitløken i gryte. Tilsett tomatene, laubærbladet og buljongen og rør godt. La det stå og småkoke under lokk til det får ønsket konsistens. Men pass på så den ikke reduseres for mye og blir brent!

-Z-

Når jeg så hvor mye jeg gikk over 200 kr grensen, var jeg klar til å gi opp hele prosjektet. Men min trofaste leser Marta oppmuntret meg til  fortsette, så jeg får prøve hardere i mars. Å gi opp skal ikke lenger være et alternativ.

Nødvendigheter

- Skolebøker kom på tilsammen 980 ,-. Kjøpte alle på finn.no, så summen ble ikke så gal som den kunne ha blitt.

-  1500 ,- gikk til å betale depositum for pandaprosjektet jeg skal på i Kina.

- Ellers gikk pengene til busskort, matvarer og materialer til butikken.

Unødvendigheter

- Min kjære hadde bursdag, og jeg måtte bare kjøpe den gaven jeg har planlagt siden november. Dårlig unnskyldning?

- Jeg har nå byttet ut alkohol med Red Bull. Sparer litt penger der, men allikevel fullstendig unødvendig.

- Kjøpte to fullstendig unødvendige plagg på Asos. Men de er så kule!

Jeg må slutte å komme med unnskyldninger for de unødvendige utgiftene, og kanskje jeg blir flinkere til å si nei? Mars, her kommer jeg! 100 % unnskyldningsfri og supermotivert for sparing.

-Z-

I går leste jeg på Facebook at ei venninne hadde sett en gjeng 12-åringer le og spytte på et påkjørt ekorn. Jeg ble øyeblikkelig overvelmet av en kvalme og frykt. Kvalm fordi hvordan kan noen være så slemme og respektløse mot et stakkars dyr som hadde blitt påkjørt. Frykt fordi disse barna kommer til å bli store og skal leve i samfunnet vårt.  Dyreplageri er ofte en pekepinne på senere voldshandlinger,  og vi ser at seriemordere og voldsdømte har som oftest en bakgrunn med dyreplageri.

Hvor er foreldrene til disse barna? Hva slags jobb gjør de hvis de ikke klarer å lære sine barn å respektere levende vesner? Å spytte på og le av et dødt dyr viser mangelende medfølelse, og hvis det ikke blir stoppet, så er det ikke så lenge til dette kan gå over til mennesker. Veien er ikke lang mellom dyreplageri og vold mot mennesker.  Jeg har alltid sagt at å ha barn er ikke en menneskerettighet, og hvis barneoppdragelsen fortsetter slik, så er jeg redd for at vi kommer til å måtte takle mange ustabile voksne framover. Dette høres muligens veldig dramatisk ut, men se deg rundt. Altfor mange foreldre har ikke tid til barna sine. Jobb og sosialt liv har blitt mye viktigere for mange, og barna blir tatt hånd om av TV,dataspill og seg selv. Når det ikke er voksne til stede for å lære de hva som er rett og galt, så kommer de til å danne sine egne regler, og med mindre du tror at alle barn er født gode, så kan dette gå ufattelig galt.

Jeg tror også altfor mange foreldre undervurderer sin rolle i barnas liv. Barn er ikke dumme, de legger fort merke til når de blir satt til side og ikke er det viktigste i foreldrenes liv. Vi hadde et eksempel på skolen om ei mor som ikke klarte å få kontakt med babyen sin. Ved filming av dagliglivet oppdaget de at når barnet trengte kontakt, var moren opptatt med Facebook og andre ting. Så når moren ønsket kontakt med barnet, viste ikke ungen hva den skulle gjøre fordi den var vandt til å bli ignorert. Dette er ikke et unikt tilfelle, jeg ser slik oppførsel hver dag på bussen og på kafe. Og det gjelder ikke kun småbarn, men også større. Barn trenger å ha kontakt med foreldrene sine gjennom hele oppveksten.

Så foreldre, jeg oppfordrer dere til å ta dere tid til barna deres. Dere gav de liv, nå må dere ta ansvar.

-Z-

Begynner å lure på om jeg skal gi opp på min pengediett slik jeg beskrev den i januar. Å kun ha 200 kr til rådighet for å bruke på ting som ikk er nødvendig funker ikke så veldig godt for meg, i febraur alene har jeg oversteget grensen med 700 kr. Derfor lurer jeg på om jeg heller skal bytte til tankegangen om å bruke penger der jeg må, og spare der jeg kan. Det er fortsatt en begrensning i pengebruk og jeg vil fortsette å skrive opp alle utgifter og inntekter, men å kun ha 200 kr til rådighet blir for ekstremt for en 19-åring

Selvom sparing er en førsteprioritet for meg, så er det viktig å ikke la det komme mellom relasjoner og ødelegge muligheten for å bli kjent med nye mennesker. Jeg hater å be kjæresten betale for ting han vil at vi skal gjøre sammen fordi jeg ikke vil bruke penger eller la vær å gå på byen hvis noen spør. Jeg skal fortsatte å spare så mye jeg kan, hvordan ellers skal jeg ha råd til min mange turer, kjøpe bil og betale ned studielån. Men jeg skal tillate meg selv å kjøpe fine ting en gang i blandt og gå ut med venner.

-Z-

Etter 7 måneder med å skrive søknader og gang på gang få avslag, begynner jeg veldig godt å skjønne hvorfor noen til slutt gir opp og velger å få støtte av NAV. Det er en begrensning hvor lenge man klarer å si til seg selv at neste søknad vil føre til en jobb, og løfte seg selv opp når du får avslag. Det er utrolig vondt for selvfølelsen når ingen vil gi deg en sjanse. Jeg prøver hele tiden å si til meg selv at det kommer en jobb snart og selv om de ikke vil ha meg, så betyr det ikke at jeg er en ubrukelig person. Men nå har jeg kommet til et punkt hvor det er vanskelig å tro på det. Jeg har ikke lenger lyst å bruke tid og krefter på søknader fordi jeg vet at det vil endte opp med avslag. Ja, jeg vet at man får ikke jobb ved å la vær å skrive søknader, men jeg har ikke lyst å bli giret for en stilling og så bli skuffet.

Det gar gått litt framover siden mitt siste innlegg om min arbeidsledighet. Jeg har kommet videre til et par intervjuer, men det har stoppet der. Har søkt sommerjobb i Dyreparken og på pappa sin jobb, så venter på svar fra dem. Hvis det er en ting jeg kan si til arbeidsgivere: ikke si at dere skal ringe/sende mail uansett etter et intervju, og så la vær å gjøre det. Det er utrolig dårlig gjort mot den personen som krysser fingrene og venter på svar. Hvis ikke du har tenkt å gi beskjed, så la vær å si at du skal det.

Jeg er heldig som kun ser etter en ekstra inntekt, jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å slite med å få jobb når man har en familie eller bare seg selv å forsørge. Så gjennom min jobbsøkingsprosess har jeg fått et litt annet syn på de arbeidsledige. Jeg har lenge tenkt at det handler om å bare finne en stilling og søke på den, men har innsett at det krever seg mye av deg selv. Både tid og energimessig. Og når man konstant får nei, så føler man seg ikke god nok og da blir det vanskelig å konstant søke på nye stillinger og være positiv. Det er ikke bare bare å være jobbsøker.

-Z-

Det har vært enormt mye snakk om hestekjøttskandalen den siste tiden, noen dager virker det som om det er det eneste avisene tenker på. Kunder blir bedt om å returnere ferdiglasagner som er kjøpt de siste 6 månedene i tilfelle de ikke inneholder storfekjøtt slik det står på pakken. En liten del av meg ler fordi sånn går det når man kjøper ferdigmat, en annen synes det er skammelig å lure forbrukere på denne måten, og en tredje del tenker på spørsmåletet: hvorfor reagerer så mange på dette?

Det største problemet er at man ikke vet hvor kjøttet kommer fra, og det har vært snakk om at det kan finnes spor av medisiner i kjøttet. Det er absolutt ikke greit å drive med slik lureri. Men jeg har en følelse at kanskje en stor del tenker nettopp på at det de spiser er hest. Hest er jo så fine dyr med store vakre øyne, det kan vi vel ikke spise. Det samme er det med hunder og katter, det er jo helt kvalmt at slike nusselige vesner blir spist i Asia. Hvorfor er det slik at hest er hest, mens storfe er mat?

Hvorfor er det greit å spise en gris, men det er kvalmt å spise en hund. Dyr er dyr, og dyr er mat, ikke sant? Er en hund bedre enn grisen? Fortjener hunden mer enn grisen å være lykkelig og løpe rundt? Jeg forstår at folk ikke har lyst å spise hestekjøttet som finnes i lasagner for tiden fordi opphavet er ukjent. Men jeg blir sint på dem som ikke vil spise det nettopp fordi det er en hest. Det er tåpelig å sortere dyr etter hvor nusselige de er.  Hos meg så er alle dyr dyr mens grønnsaker er mat, og alle dyr fortjener et godt og rettferdig liv.

-Z-

Dette var en skummel matrett for meg som aldri hadde laget lasagne fra bunnen av. Men det gikk kjempebra, og hvis jeg klarer det ,så klarer omtrent alle det! Jeg fulgte denne oppskriften fra Veganmisjonen, en blogg som alle vegetarianere/veganere eller kule mennesker som vil prøve kjøttfrie retter bør lese. Jeg endret noe på oppskriften, blant annet byttet jeg ut de veganske alternativene med melkeprodukter. Jeg hadde litt raspet ost istedenfor næringsgjær i bechamelsausen, og det funket veldig bra. Jeg droppet også de ekstra grønnsakene fordi jeg ikke hadde dem hjemme, og det ble ingenting galt med konsistensen.

Sausene lages på en-to-tre, men pass på at de ikke brenner seg! Jeg var uforsiktig med min tomatsaus, og det var like før det gikk galt. Kommer aldri til å gå tilbake til posesauser etter dette, ingenting slår hjemmelaget! Og jeg kan ikke understreke nok hvor enkelt lasagne er å lage, selvom det kan være greit å ha et par ekstra hender når man skal vispe og helle samtidig. Takk til min kjære som hjalp til med mine manglende vispe- og helle- egenskaper. Så er det bare å prøve seg fram med krydder og grønnsaker. God middag!

-Z-

Jeg ble rasende i går da jeg leste at Spanias nasjonalforsamling skal stemme over om tyrefekting skal bli kulturarv! Min første tanke var , som sikker de fleste dyreelskere tenkte, hva i helvete?! Og dette i 2013?! Tyrefekting er en kamp mellom en hannkveg og en fekter som med stikker tyren med metallhakker og med et sverd kutter de opp tyrens organer mens den desperat løper rundt. Hvis ikke tyren dør av skadene, så får den sverdet stukket i hjertet.

Argumentene er at dette er en tradisjon fra 711, og bør derfor regnes som kulturarv. Siden når skal tortur regnes som kulturarv?! Og siden det er så festelig å se skapninger blir torturert, så bør vi kanskje begynne med gladiatorkamper igjen. Disse kampene er jo en stor del av Romerikets historie, så hvorfor kan ikke det også bli kulturarv?  Det klages jo over overfylte fengsler, så da kan vi ofre fanger for underholdningens skyld! Vinn-vinn for alle, folket får sin underholdning og fengslene får pusterom og kan kutte ned på utgiftene.

Det høres helt fullstendig latterlig og inhumant å begynne med gladiatorkamper, men det gjør også å kutte opp levende dyr for underholdning! Dyr føler smerte like mye som mennesker, og jeg håper inderlig at dette forslaget blir nedstemt. For Spania: dette er patetisk og dere burde skamme dere!

-Z-

Varme hilsner fra lesesalen! Jeg leser til eksamen, og det nærmeste jeg kommer å være sosial, er å lese om sosialpsykologi. I min pause fra lesingen har jeg laget en ny e-post adresse som dere kan kontakte meg hvis dere har spørsmål og lignende. Den går som følger: changethefutur@gmail.com.

Ha en strålende og stressfri februar!

-Z-